De dagene der ingenting funker

[roxette]

Hanna våknet kl. 6 i morges ca, da faren skulle dra på jobb... Hun var sutrete fra morgenen av siden hun ikke var uthvilt. Prøvde å legge henne kl. 09. Det nyttet ikke, så jeg tok henne opp, badet henne (så jeg fikk dusjet meg selv i samme slengen, en etterlengtet dusj). Ga henne så mat og prøvde å legge henne igjen kl. 11... Hun sovnet, men sov kun et kvarter... Prøvde å legge henne ned igjen...men nok en gang forgjeves.

Så var det sutring, grining uten like. Fikk ikke sette henne fra meg på gulvet eller noen plass. Bare klenget. Kledde på henne, gikk ut, og gikk tur, hun var stuptrøtt, men skulle ikke sove...

Har foresten kjøpt akebrett og vintersko til henne idag da.

Nå prøvde jeg å legge henne igjen kl. 14... men neida. Hun lå i senga å gråt iallefall en halv time eller mer før jeg tok henne opp igjen.

Jeg gir opp... Hva gjør dere på sånne slitsomme dager???
Jeg skal iallefall overlate henne til mannen når han kommer hjem, så skal jeg fordufte igjen. Bekkenet mitt og ryggen verker. Har problemer med å gå... Huff. Så sliten jeg er.

Vel... Dette var mitt klagebrev for idag.

[R@gnhild]

Det blir noen sånne dager innimellom, trøst deg med at de går over. Når vi har slike dager, prøver jeg å tenke på hvor heldig vi egentlig er som har fått våre høyt elskede barn.

Og hvis du har så store problemer med bekkenet og diverse andre svangerskapsplager, så er det kanskje greit at du sykemelder deg slik at mannen kan være hjemme med frøkna?

[fruen]

Opprinnelig postet av SeZa

Det blir noen sånne dager innimellom, trøst deg med at de går over. Når vi har slike dager, prøver jeg å tenke på hvor heldig vi egentlig er som har fått våre høyt elskede barn.

Og hvis du har så store problemer med bekkenet og diverse andre svangerskapsplager, så er det kanskje greit at du sykemelder deg slik at mannen kan være hjemme med frøkna?

Og det beste er bare å innstille seg på at i dag er det en slik dag, sånn er det bare. Jeg bare "gir opp", driter i å tenke på alt som skulle vært gjort, setter meg i soffaen med snuppa på fanget og ser tv.. Eller legger oss på gulvet og lar snuppa styre lek og kos. De sovner ALLTID en eller annen gang

[Tingeling132]

Sånne dager er slitsomme, men lite man kan gjøre enn å spille på lag med dem for å få minst mulig hyling.. jeg gjør også som fruen.. setter snuppa på fanget eller ved siden av henne på gulvet, å ser tv e.l...

Det går over og det kommer dager hvor hun er som en drøm igjen

[roxette]

Opprinnelig postet av SeZa

Det blir noen sånne dager innimellom, trøst deg med at de går over. Når vi har slike dager, prøver jeg å tenke på hvor heldig vi egentlig er som har fått våre høyt elskede barn.

Og hvis du har så store problemer med bekkenet og diverse andre svangerskapsplager, så er det kanskje greit at du sykemelder deg slik at mannen kan være hjemme med frøkna?

Var hos legen tidligere, da jeg hadde store problemer med å gå, og bevege meg, og spurte om dette med at jeg kunne sykemelde meg og mannen overta permisjonen... Men det var ikke enkelt, da permisjonen gjaldt babyen i magen, så var det ingen hjelp å få der... Måtte ordne oss på andre måter... Barnepass. Rett og slett få dagmamma eller andre til å passe barnet.

Ganske kjipt... Men jeg kan sykemelde meg etter fødselen dersom jeg ikke blir bedre.

[J@ne]

Uffameg, jeg skjønner godt at du er sliten, og det blir jo ekstra tungt når man har en høygravid mage å bære på også. Selv pleier jeg å gjøre som fruen gjør, jeg lar alt ligge og setter meg i sofaen med lillegutt. De har jo dårlige dager akkurat som oss. Og da må man dessverre bare prøve å gjøre det beste ut av det.

Jeg har mang en gang gått på en "smell" fordi jeg har utsatt ting å gjøre i huset, for å ta det "en annen dag denne uka". Og så har vi hatt flere dager med surving, og da har jeg ikke fått gjort det jeg skulle allikevel. Så nå prøver jeg å bli flinkere til å gjøre ting mens jeg har mulighet. Og har jeg ikke mulighet, da aksepterer jeg at det får være sånn.

Vil gi deg en god klem jeg. Det tror jeg du trenger nå.

[Amidriel]

Det er sikkert tungt med sånne dager når man i tillegg er høygravid.
Men, man må ikke glemme at disse små er mennesker på lik linje med oss og har ikke alltid solskinnsdager, de heller. Når Vilja er i sånn modus bærer jeg henne så mye som mulig i MeiTaien, enten på magen (uaktuelt i ditt tilfelle, da ) eller på ryggen. Jeg merker at hun blir mer frustrert når hun blir ekskludert fra det jeg holder på med, så da tar jeg henne med på gjøremål. Kos og lek på gulv og i sofa er også bra, men det funker faktisk best å inkludere henne i det jeg holder på med.

Når det gjelder soving, så er min erfaring at det er nytteløst å legge et barn som ikke vil sove. Selvsagt sovner det gjerne av utmattelse etter å ha grått i evigheter, men det er vondt for både mor og barn. Det kan være så mange grunner til at barnet vegrer seg for å sove. Jeg tror det i sånne tilfeller er viktigst å være rolig og til stede for barnet, så det føler seg trygt og rolig selv. Til slutt sovner det (kan jo ikke være våkent for evig).

Det jeg prøver å si er - ta sånne dager med ro. Stress gjør bare ting verre. Ikke avvis barnet, men vær rolig og til stede, og ta det gjerne med på gjøremål om du kan det.

Lykke til.