Sitter her på lørdagskvelden. Klarer ikke sove, drikker sjokomelk og gleder/gruer meg til bhgstart på mandag
/
Lille jenta mi skal begynne på stor avdeling *rørt*
Herregud, så fort de vokser. Det er ikke lenge siden hun var en liten bylt i armene mine, totalt avhengig av meg. Hun er fortsatt avhengig, men på en helt annen måte. I sted fikk jeg streng beskjed om å gå ut av badet, for hun bæsjet
Hun kler på seg selv, spiser selv, putter DVD i spilleren selv. Hun forteller meg om dagen sin, om maurene hun har sett og døpt, om hvordan et lite skjell på stranda kan være alt fra en skje til et lys. Jeg elsker måten hun spør om vi kan kose på sofaen etter at hun har gjort noe ulovlig og hvordan hun koser og blafrer med øynene sine for å få vilja si likevel
Hun har blitt så stor nå, men likevel så liten. Så liten at jeg må trøste henne pga trollet i kroken på rommet (det er ikke et troll der
). Så liten at hun spør om lov før hun gjør noe, så liten at jeg fortsatt kan forme henne til å bli et høflig og velfungerende individ i samfunnet (så langt det går ann å forme et annet menneske). Hun er fortsatt så liten at jeg må leie henne i hånden når noe er ekkelt og så liten at det ikke finnes et bedre sted for henne å være enn i armkroken min
Men likevel plutselig så stor
"Snart" begynner hun på skolen, så etterhvert "mister" jeg henne mer og mer... Bare håper, virkelig håper av hele mitt hjerter, at jeg klarer å sette pris på henne, se henne, huske henne og lære henne at uansett hva som skjer, UANSETT, så vil jeg elske henne høyere enn jeg noensinne vil kunne fortelle henne. Og jeg håper hun vet det...
Jeg blir så rørt hver gang jeg hører
sangen. Den minner meg på at det er så viktig å nyet henne i nuet! For snart er hun stor nok til å flytte hjemmefra...
Ååååhhh, som jeg elsker den trasne, egne, men fantastisk omsorgsfulle, kloke og nydelige datteren min!
Noen tanker fra Meo
begynte å hør epå sangen men jeg måtte bare skru av for det er så trist å tenke på 
-99
Linjærmodus
