Ett lite "triks" som vi har prøvd ut og som ser ut til å fungere:
Mina går 3 dager i uken i barnehagen (eller det er det som hun skal etterhvert) og hun vet at jeg jobber de samme dagene, slik at når vi står opp og hun ser at jeg tar på meg jobbe-tøyet mitt, så spør hun: skal du jobbe idag mamma? skal jeg i barnehagen...
Og da svarer jeg: ja, jeg skal på jobb vennen min og da må du være en liten stund i barnehagen også kommer bestemor og henter deg tidlig idag.
Og fra da av starter kaoset... hun blir grinete og gråter og sier at hun vil ikke i barnehagen. Hun gjør alt hun kan for å ikke kle på seg eller spise... og blir helt hysterisk når jeg hjelper henne på med tøyet og starter å kle på meg jakka mi.
Det vi har gjort, er at jeg har snakket mye om barnehagen og hver gang sier hun til slutt at det er greit å reise dit neste gang, men når dagen kommer, så vil hun allikevel ikke. Så i helgen sa jeg: Dersom du ikke vil i barnehagen til mandag, så kan bestemor være her sammen med deg, men da blir det ikke noe film eller tv-titting, og bestemor er ikke her for å leke med deg (hun er ikke flink til å leke med seg selv) men hun er her for å hjelpe deg når du må på do og når du er sulten.
Og på mandag skulle bestemor levere henne.. og hadde virkelig problemer med å få henne med seg, men klarte det til slutt ved å love at hun skulle være der en liten stund sammen med henne.
Men, som sagt, ble hun sendt hjem fordi hun var snørrete og da strålte hun som en sol, fordi hun skjønte at nå fikk hun lov til å være med hjem allikevel.
Heldigvis sa barnehagetanten at hun kunne komme litt senere på dagen om hun ville.
Og da avtalte bestemor med Mina at de skulle gjøre det.
Men hun ville ikke tilbake allikevel, og da sa bestemor det samme som jeg hadde sagt, at dersom hun ønsker å leke, så må hun bort i barnehagen og leke med barna der, for bestemor hadde nok annet å gjøre (også lot mamma som om hun ryddet og ordet ting)
Hun var snill som bare det lenge, men sa selv at hun kjedet seg, og var også litt lei seg når bestemor sa hun ikke kunne leke med henne.
Men dagen gikk, og når jeg kom hjem var hun i strålende humør og sa hun hadde savnet meg mye og ville leke. Men jeg sa: Mina, vi ble jo enige om at du må være i barnehagen for å leke, og at når ikke du er flink jente og er der når mamma jobber, så må du leke alene. Når du er flink å er i barnehagen, så kan mamma leke med deg når du kommer hjem fra barnehagen, og da kan du også få se film om du vil.
Så da lovet hun meg at hun helt sikkert skulle gå i barnehagen imorgen...
Men idag så startet det nesten helt likt som igår... og da sa jeg: Mina, vi ble jo enige igår om at du skulle være flink å gå i barnehagen 1 time også kommer bestemor og henter deg, så kan dere reise på sørum fritidsgård og se på dyrene, og når jeg er ferdig på jobb, så kommer jeg å henter dere der.
Men hun ville fremdeles ikke, så da sa jeg det er greit, men bestemor leker ikke med deg og det blir ingen tur til sørum.
Så reiste jeg på jobb og etter en liten stund sammen med bestemor, så sa Mina at hun ville på sørum, men bestemor sa det samme som jeg hadde sagt, og da sa Mina at hun kunne gå en liten tur i barnehagen.
Når de kom fram dit, så gråt hun og ville ikke at bestemor skulle gå. Men bestemor gikk til slutt og sa: jeg henter deg snart, vil du vinke til meg i vinduet. Og straks bestemor var ute av døren, så stod Mina i vinduet og vinket. hun så litt lei seg ut, men hun hadde sluttet å gråte.
Når bestemor hentet henne istad, så var hun kjempeblid, og barnehagen sa at hun hadde ikke grått noe mer etter at bestemor gikk, og at det hadde gått så fint.
Så da går det seg kanskje til allikevel
Dette synes jeg personlig hørtes litt voldsomt ut?! Du skriver at du hadde innkjøring med henne i 1 uke. Det var jo lenge, hvertfall lenge nok til at du selv kanskje har et inntrykk av hvordan barnehagen og miljøet er der? Ser de andre barna glade ut? Har du snakket med flere voksne? Vært på foreldremøte?
Linjærmodus
