Titt tei, damer.
Endelig får jeg satt meg ned og skrevet noen ord til dere. Har savnet dere masse, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Har vært innom og lest litt innimellom, men ikke engang nok til å få fulgt skikkelig med. Jeg håper den travle tiden nå er forbi og at jeg igjen kan vært litt mer aktiv her inne.
AM har, som nevnt tidligere, fått diagnosen KISS. I tillegg har han slitt med kolikksmerter, så dagene her har vært hektiske. SK har heldigvis sluppet unna alle slike plager. Men, dagene har vært merkbare, kan man si, med en svært urolig unge og en bror som selvsagt må ha sitt. AM har nå hatt 2 behandlinger mot KISS og en mot kolikk (aku). Han er en helt ny unge, som endelig er mye roligere, smiler og koser seg og kan sove noen timer i strekk på dagen nå. Eneste problemet ennå er at han spiser litt dårlig, men det skal vi nok få orden på, det også. (Han holder hodet veldig bøyd bakover og får dermed både dårlig sugekraft og vansker med å spise skikkelig) Ennå er det mange behandlinger foran oss, med manuell terapaut, fysioterapi, aku pluss en annen spesialist som jobber med KISS problematikken og skjevheten i hode etc. Jeg er takknemlig for det apparatet som kjøres i gang rundt han, så nå ser alt veldig lyst ut.
Ellers er jeg veldig stolt over at jeg etter mange ukers strev får til dobbeltammingen. AM suger litt for dårlig til å klare å kun ernære seg på pupp, men han strever og jobber så godt han kan. SK er mer effektiv, merkelig nok, for han var vel rundt 6-7 uker før han virkelig fikk dreis på puppen. Jeg håper alt som heter pumping kan gå i glemmeboken når AM får full effekt av behandlingene og suger skikkelig kraftig.

Enn så lenge får vi kjøre en kombi av pupp og flasker og det duger da, det også.
Ellers så styrer vi med dåpsforberedelser, som mange av dere andre.
Jeg har gjort noe så dristig som å bestille kjolene over nett og er utrolig spent på om de er så pene som jeg tror. *håpe håpe håpe*
Kontroll på Riksen av meg var unnagjort i går. Prognosene er fremdeles utmerkede og går alt som legen tror kan jeg slenge siste medisinene til jul. Trapper kraftig ned og det ser ut til at hjertet mitt har hentet seg inn etter "nedturen". Jeg kan ikke engang begynne uttrykke hvor takknemlig jeg er over at det som så så ille ut skal ende med et fullstendig friskt hjerte.
Det var altså noen ord fra gamlemor, som håper gutta kan la mamma ha noen minutter foran pc'n i tiden fremover. Blir stusselig å bare trampe rund med baby og ikke være noe "sosial", gitt. Men, nå skal jeg slenge frem puppen, så vi snakkes.