Jeg synes det er så fasinerende med samspillet mellom foreldre og barn. Jeg er at til og med storesøskene hermer en svarelyd når Lykkeliten lager en liten lyd for å kommunisere. Rart hvordan det ligger i oss. Han er svært glad i å se på søskene og smiler stort eller blir helt stille som om han lytter hvis de kommer i nærheten.
Kom på dette med speiling i går. Husker vi gjorde det tidlig, tidlig med de andre. Ser helt pussig ut altså, men, men. Jeg søker god blikkontakt med Lykkeliten, og så stikker jeg ut tungen gjentatte ganger. Tar litt pause og så gjør jeg det igjen. Etterpå stopper jeg og venter på svar. Plutselig gjør Lykkeliten akkurat det samme. Det er så stilig. Hvordan i all verden vet han at han har en tunge som kan gjøre det samme, hehe. Snodig. Han som ikke gidder å se på andre enn meg i speilet engang. Prøv det hvis dere ikke allerede har gjort det. De er så søte når den lille tungespissen kommer ut.
__________________
 +  og og herlige  f. juli-08 
Tidl. abcde
|
Linjærmodus
