Hjelp...

[MammaMia 05 & 07]

Vi har en utrolig aktiv gutt på 2,5 år. Han stikker av, uansett hvor vi er, løper rett ut i veien til bilene om han får sjans, dytter og plukker/slår lillesøster fra morgen til kveld. Prøver jeg å få han til å tegne litt eller male, så går det ikke fem minutter før han har kastet alt på gulvet og tegner alle de stedene han ikke får lov å tegne...
Er vi på lekeplassen går det 10 minutter så er han lei, og leter etter de stedene han kan komme seg ut, over eller under gjerdet.

Vi har prøvd time-out, time-in, ignorering til lite hjelp. Han svarer som, oftest med å skrike, hyle, slå og klore. Han er ukonsentrert og jeg kan ikke huske sist han lekte i mer enn ti minutter på gulvet med lekene sine..

Nå har far hatt ferie, og sett hvordan det er, og innser vel også atdette ikke blir bedre. Han har det siste året væer 50 % i barnehage, og der skryter de sååå av han, de sier han er aktiv, og en av de som "klarer seg selv", uansett hvor hardt han faller så slår han seg ikke.. Men når han kommer hjem er er det alt annet enn kos og hygge innenfor våre 4 vegger...

Det er verdt å nevne at han skal inn å operer innen september 08 for polypper...

Men er det noen som har noen gode råd til oss? er dette virkelig "bare" vanlig trass eller er det noe vi gjør feil? det sliter på hele familien, og nå er jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke orker å ta ham med til butikken, eller finne frem tegnesaker, for jeg vet hva som skjer...

Er det noen man kan snakke med, hvordan går jeg i såfall frem?

[Mette-marit]

Hei. Kontakt helsesøster. Be om hjelp. Uansett hva adferden han skyldes så må det være fryktelig slitsom for dere alle, inkludert han. Har noen bekjente som har barn som er sånn. De bare ER sånn. Men fy så slitene foreldrene er. Jo mer slitene de er, hvor mer ekstrem blir ungene.

Jeg er der at jeg ville uansett fått noen til å se ann ungen om det er noe jeg er bekymret over. En vet aldri, og en sjekk for mye er bedre en sjekk for lite.

Kontak helsesøster eller fastlegen. Krev hjelp. Angående polypper så opererte min sønn det en gang, og jeg husker de sa at jeg ville få ett nytt barn. men her gjaldt det at vår sønn var veldig mye syk, trøtt, sliten, fortvilet og hadde ett omsorgsbehov som var mye større enn andre barn på hans alder. For våres del hjalp operasjonen kun til at han var mindre syk. Vår sønn fikk senere også en diagnose. Men han var helt omvendt av din sønn.

Men føler du at noe ikke stemmer, så få noen uten i fra til å hjelpe dere.

[nektar]

Ville nok pratet litt med barnehagen eller helsesøster. Men på den andre siden, kan hende dere prøver for mye. At det blir for mye mas på han.
Jeg har selv en meget aktiv 2,5 åring. Og når jeg maser for mye blir alt mye verre. Men om jeg holder litt kjeft, og heller minner han på om hva jeg har sagt før eller setter meg ned å prater med han, roer alt ned så er ungen min så flink og hører godt etter.

Spørsmålet jeg har spurt meg er hva man kan forvente av en 2,5 åring. Jeg vet at min unge ofte blir overvurdert av familien min fordi han er jo så flink på mange områder.. men jeg vet at han bare er en liten gutt som utvikler seg i raserfart og da må han få litt muligheter til å utfolde seg, selv om det blir litt voldsomt noen ganger.

[meowouch88]

signerer Nektar!
Som om du skulle besrkrevet min jente.

[Niobe]

Signerer Mette-marit, jeg.

[Xhantippe]

Slik du beskriver gutten din, passer godt på min lille gutt også. Selvom det er krevende med aktive barn, så synes jeg det er flott. Her utforskes alt som kan utforskes, så her er jobben å finne aktiviteter som er utfordrende nok til ham, f.eks puslespill som er fra 3 år og oppover og play dough er store hit her i gården for tiden, og utrolig nok synes han det er spennede med bokstaver....
Jeg ville også tatt en prat med helsesøster, pedagogisk leder i barnehagen hvis dere opplever dette som et problem. Er det noen spesielt han interesserer seg for, og hvordan fungerer det om dere fyller på med mer her? Uansett så håper jeg at dere finner en løsning.
Lille M skal også ha en operasjon av polypper, men jeg tror ikke dette er noen sammenheng, iallefall ikke slik jeg har forstått det når jeg har snakket med øre-nese-halslegen og helsesøster om dette.

[MammaMia 05 & 07]

Takker for svar...

tenker jeg ser det litt an, har er veldig aktiv ja,men oppfører seg meget bra hos tanter, onkler og besteforeldre - Så sant han er der alene, UTEN mamma og lillesøster (og av og til pappa). Så fort vi kommer inn døra så er det i gang igjen.

Så jeg tror kansskje det er overganmgen fra å være enebarn til å bli storebror som vi virkelig får kjenne nå.. Det har gått veldig fint helt til de siste 4 mnd, og blir "verre" ettersom lillesnuppa blir større og mer selvstendig

Så kanskje pappa skal bli flinkere til å ta med lillesnuppa så mamma kan få litt kvalitetstid sammen med lillegutt, for det er vi absolutt ikke flinke nok til..

Ellers er jeg enig med deg over her - jeg er veldig glad for at jeg har fått aktive barn

[Miwana]

Høres kjent ut dette, som om du skulle beskrevet Sjørøveren som 2,5åring. Nå er han snart skolegutt, og han er fremdels en aktiv gutt som liker å herje litt, men han er også rolig og fornuftig. Så det roer seg nok med årene

Og det at han er roligere hos andre er et sunnhetstegn synes jeg. Høres ut som en god ide med litt kvalitetstid.