Mitt tips er å hele tiden forklare.
Snakke med, ikke til.
"Ikke løp rundt komfyren!!" er mye mindre virkningsfullt enn "ikke løp rundt komfyren, mamma har masse varmt vann oppå her, og det er farlig. Dersom vi søler kan vi brenne oss! Løp borte der heller *peke mot stua e.l*".
Når de er så store som 2,5 år ønsker de å gjøre det meste selv. Et tips her er å være nøye på å la henne gjøre nettopp det. La henne klatre inn i bilen selv om hun ønsker det, selv om det kanskje tar lengre tid. La henne smøre skiven selv, velge tallerken (stort tema her i huset

).
Der hvor det er mulig, gi henne to alternativer og la henne velge. Du må være nøye på at begge alternativene er ønskelige for deg.
Dersom du spør "Vil du legge deg?" eller andre spørsmål formulert på samme måte, og hun svarer nei, så la avgjørelsen være hennes. Neste gang får du heller formulere deg på en annen måte.
De gangene hvor det ikke er mulig at hun bestemmer, at hun gjør selv osv, så forklar
hvorfor ikke. Prøv å se problemene før de oppstår, og oppmuntre gjerne - "Mamma skal feste sikkerhetsbeltet ditt, og du skal få klatre inn i bilen selv. Det er så flott når du hjelper mamma".
Jeg vet ikke om dette kan hjelpe deg, men det var et forsøk fra min side