Hvordan takler dere trass??

[Tuppesjura]

Har en frøken her på litt over 3 år som er kommet i trassalderen så det holder. Hun tar det mest ut på meg, men litt på pappaen også. Hun hører rett og slett ikke etter, svarer når vi snakker til henne, og vi er nødt til å bli sint for å få henne til å reagere.

Synes jo ikke at det er noe bra at vi er nødt til å bli sint, men når vi har snakket til henne x antall ganger, da er tålmodigheten slutt.

Er det noen som har gode råd til hvordan vi kan takle trassen på best mulig måte??

[FlyAway]

Overse henne. Ikke la henne få oppmerksomhet, det er det hun får når dere må ta i for å få henne til å høre på dere.

Vær rolige, ikke bli sint selv om hun vær sint. Bit dere i mye tålmodighet en stund. Vis at hun ikke kommer noen vei med frekke svar. Hører hun ikke etter, gå bort til henne, snakk henne rett i ansiktet, rolig, og gjør dette til hun gjør som hun blir bedt om.

Tålmodighet er en dyd man mistet når man fikk barn.

[Hermine~]

Nå er jo alle unger forskjellige og vi foreldre takler ting på forskjellige måter. Men her hos oss gjelder det å beholde roen.
Eventuelt overse litt.
Jeg bøyer meg ned så vi er i samme høyde og sier jeg forstår at hun er sint osv. Jeg er rolig og snakker med henne.
Mannen min har litt kortere lunte og har innimellom sprukket litt. Har vært mye stressa. Men etter at han så det ikke virket har han sluttet med det. Og nå er hun egentlig veldig harmonisk.

Så mitt tips er egentlig å unngå stress og være rolig når de får "anfall".

[Tuppesjura]

Opprinnelig postet av Hermine~

Nå er jo alle unger forskjellige og vi foreldre takler ting på forskjellige måter. Men her hos oss gjelder det å beholde roen.
Eventuelt overse litt.
Jeg bøyer meg ned så vi er i samme høyde og sier jeg forstår at hun er sint osv. Jeg er rolig og snakker med henne.
Mannen min har litt kortere lunte og har innimellom sprukket litt. Har vært mye stressa. Men etter at han så det ikke virket har han sluttet med det. Og nå er hun egentlig veldig harmonisk.

Så mitt tips er egentlig å unngå stress og være rolig når de får "anfall".

Hun får ikke direkte anfall vil jeg si. Hun hører rett og slett bare ikke etter. Overser oss når vi snakker til henne, spesielt når jeg snakker til henne.

[Tuppesjura]

Har en situasjon gående akkurat nå.

Hun har lekt veldig bra med noe i stua, og hadde ikke lyst til å slutte å leke når hun fikk beskjed om å rydde. Ga henne da beskjed om at det ble for sent til å bade, og når jeg sa at vi skulle rydde fordi det var kveld, og var ferdig med det å gikk på badet, så startet det. Hun hylskriker på badet fordi hun vil badet, og jeg forsøker å forholde meg rolig og si at det er for sent, at jeg fortalte henne at det ble for sent, og at jeg skjønner at hun blir lei seg. Har gitt henne beskjed om å skrike seg ferdig på badet og komme og si fra når hun er ferdig, så skal jeg hjelpe henne med tannpuss og sånt.

Noen som har andre forslag til hvordan jeg kunne taklet det?

[Lille-mamma]

Jeg har begynt med "time-out". Prover aa beholde roen naar hun ikke hoerer eller gjor noe hun ikke faar lov til. Gir henne klar beskjed om dette ikke er ok. Setter meg ned paa kne, forklarer at hvis hun ikke slutter saa maa hun gaa paa rommet sitt.

Dette har funket utrolig bra Etter ca 2 - 3 minutter snakker , forklarer hvorfor hun matte gaaa dit. Saa gir jeg henne en klem og hun sier unskyld.

For meg virker denne metoden veldig bra, pluss at hun vet hva som vil skje hvis hun ikke hoerer, noe som ogsaa har medfort at hun faktisk har blitt mye mer samarbeidsvillig

[Tuppesjura]

Opprinnelig postet av Lille-mamma

Jeg har begynt med "time-out". Prover aa beholde roen naar hun ikke hoerer eller gjor noe hun ikke faar lov til. Gir henne klar beskjed om dette ikke er ok. Setter meg ned paa kne, forklarer at hvis hun ikke slutter saa maa hun gaa paa rommet sitt.

Dette har funket utrolig bra Etter ca 2 - 3 minutter snakker , forklarer hvorfor hun matte gaaa dit. Saa gir jeg henne en klem og hun sier unskyld.

For meg virker denne metoden veldig bra, pluss at hun vet hva som vil skje hvis hun ikke hoerer, noe som ogsaa har medfort at hun faktisk har blitt mye mer samarbeidsvillig

Vi har også brukt rommet som en slags time-out en periode, og innimellom blir hun sendt dit hvis hun absolutt ikke hører etter, ikke vil gi seg med ugrunnet skriking (sier da at hun må gå på rommet sitt og skrike seg ferdig der). Men den trassen som vi vanligvis har, er at hun ikke hører etter når vi snakker helt vanlig til henne om helt vanlige ting. Vanskelig å forklare egentlig, men hun lukker ørene rett og slett.

Det er godt mulig at det er litt sjalusi inni bildet. Har aldri merket direkte sjalusi i forhold til broren på henne, hun er veldig flink med han, og han følger etter henne overalt, men han tar jo en god del oppmerksomhet fra henne i og med at han er liten.

[Hermine~]

Opprinnelig postet av Bente83

Har en situasjon gående akkurat nå.

Hun har lekt veldig bra med noe i stua, og hadde ikke lyst til å slutte å leke når hun fikk beskjed om å rydde. Ga henne da beskjed om at det ble for sent til å bade, og når jeg sa at vi skulle rydde fordi det var kveld, og var ferdig med det å gikk på badet, så startet det. Hun hylskriker på badet fordi hun vil badet, og jeg forsøker å forholde meg rolig og si at det er for sent, at jeg fortalte henne at det ble for sent, og at jeg skjønner at hun blir lei seg. Har gitt henne beskjed om å skrike seg ferdig på badet og komme og si fra når hun er ferdig, så skal jeg hjelpe henne med tannpuss og sånt.

Noen som har andre forslag til hvordan jeg kunne taklet det?

I slike situasjoner har jeg sagt at det er for sent å bade og det er ikke vits å bli sint. For sånn er det. Men om vi pusser tenner nå så skal vi straks lese bok på senga. Om vi ikke pusser nå rekker vi kanskje ikke lese. Og det vil hun jo. Får fokuset over på neste positive ting.

Sånn har vi det også for tiden. Jeg syns det er utrolig slitsomt og deprimerende. det er liksomn en total helomvending. Hun som pleide å være så lydig har slått seg helt vrang. Og det er for hver minste ting. Gråter for alt osv.. Jeg kan snakke til henne 10 ganger før jeg må bli sint for å få henne til å gjøre som jeg sier. Føler meg som verdens verste mor om dagen og jeg vet ikke mine arme råd om hvordan jg skal takle dette lenger. Jeg er rett og slett utbrent og sliten. Pappan jobber veldig mye så jeg er så og si alene om dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger..

[tinwin]

Tålmodighet kombinert med å velge mine kamper
Vi har en 'tenkebenk' han må sitte på til klokka ringer (vår lille versjon av time-out).. der snakker vi om hva som han har gjort galt når han gjør noe virkelig galt... og endel overser jeg slik at 'dårlig oppførsel' ikke blir noe han får ekstra oppmerksomhet for. Så har jeg lagt inn litt ekstra 'mamma og meg' tid til oss, slik at han får sin dose ekstra oppmerksomhet som oppmuntrer han (håper jeg )
Når ingenting anna fungerer river jeg meg i håret og gleder meg til han en dag får trassige 2 åringer selv