Trenger litt hjelp her...

[silkepels]

Det sies at man skal ignorere dårlig oppførsel og rose den gode oppførslen.

Greit nok.

Men hvordan skal balansegangen gå mellom det å ignorere den dårlige oppførselen og det å la ungen gøre som den vil?

Ett eksempel: Eldste sitter ved bordet og spiser. Hun får skryt for at hun er flink til å spise med bestikk. Så begynner hun å grise og jeg starter med å si nei. Dette hører hun ikke på, derfor begynner jeg å ignorere henne, for å se om hun slutter. Noe hun da altså IKKE gjør. Hun bare fortsetter med å leke med maten og smøre den utover bordet eller kaste på gulvet.

Et annet eksempel: Hun vet veldig godt at hun ikke får lov til å pelle på knottene på DVD-spiller og TV og sånn. Og vi sier nei og tar henne vekk fra TV-benken når hun gjør dette. Men hun hører ikke på det øret. Vi prøver å ignorere henne, slik at hun ikke skal synes at det er gøy å pelle på knottene, men da virker det som om hun da tror at det bare er fritt fram med pellingen.

Jeg synes denne balansegangen ved å ignorere, kontra det at ungen da oppfatter at hun kan gjøre som hun vil, er vanskelig.

Har dere noen gode råd? Hvordan skal jeg få hun til å forstå at dårlig oppførsel som ignoreres ikke er det samme som at hun får gjøre som hun vil?

PS; håper ikke noen kommer med innlegg som "men hun er jo bare 1,5 år, du kan ikke forvente at hun ikke skal grise" osv...

[Milie]

Det sies ja, men det er jo bare en del av mange måter å lære barn på
Men siden du nevner denne går jeg utifra at det er denne metoden dere bruker hjemme, og vil derfor bare kommentere en av situasjonene.

Opprinnelig postet av silkepels

Det sies at man skal ignorere dårlig oppførsel og rose den gode oppførslen.

Greit nok.

Men hvordan skal balansegangen gå mellom det å ignorere den dårlige oppførselen og det å la ungen gøre som den vil?

Ett eksempel: Eldste sitter ved bordet og spiser. Hun får skryt for at hun er flink til å spise med bestikk. Så begynner hun å grise og jeg starter med å si nei. Dette hører hun ikke på, derfor begynner jeg å ignorere henne, for å se om hun slutter. Noe hun da altså IKKE gjør. Hun bare fortsetter med å leke med maten og smøre den utover bordet eller kaste på gulvet.

.

Her ville jeg latt henne få en konsekvens, slik at hun lærer at dårlig adferd gir konsekvens hvis hun ikke hører etter. Men ikke en konsekvens som fek å sende henne på rommet, eller ikke får dessert. Men dra stolen litt vekk fra bordet, og fortelle henne at siden hun ikke klarer sitte å spise ordentlig får hun ikke sitte inntill å spise slik dere gjør. slår hun her seg vrang og protesterer SÅ ignorer. og la henne komme inntill igjen når hun er klar til å spise ordentlig igjen.

lykke til

[Svellen]

Ang maten, så ville jeg sagt at hun må bruke gaffelen. Om hun ikke gjør det, ville jeg dratt fatet unna henne en liten stund. Så kan hun få det tilbake igjen og prøve på nytt, og dratt det bort igjen hvis hunbegynte å grise. Jeg ville droppet NEI, og heller fortelle hva jeg ønsker av henne: Spise med gaffelen.

Når det gjelder å pille på knottene, ville jeg nok sagt NEI, og vist henne en plass hun kan pille/leke. Kanskje dere har en avdanket cd-spiller eller fjernkontroll som hun kan få pille på?

Hvis barna skal slutte med negativ atferd, må de få et positivt alternativ. En ting er å stoppe uønsket atferd, men hva så? Barnet skjønner ikke automatisk hva det skal gjøre etter at man har sagt NEI, derfor må man fortelle det til barnet.