Uakseptabel atferd hos barn?

[roxette]

Hva skal vi gjøre med vår toåring??

Hun har lenge nå vært sutrete, og hun vil ikke leke, bare herje. Og snur jeg ryggen til et sekund, så denger hun til broren. En dag slengte hun han i badegulvet så han begynte å blø neseblod, og kastet et håndkle over hodet på han. Nå i det siste har hun til og me begynt å slå meg. Og hun fant et stort glass på bordet ved siden av sofaen i dag og sa "knuse". Jeg gikk mot henne og sa ingenting, for hadde jeg sagt at hun ikke måtte knuse så ville hun iallefall gjort det. Men rett før jeg nådde henne, slengte hun glasset i gulvet. Hun bare tar leker fra lillebror, og det har hun gjort nesten så lenge han har vært til. Men det vet jeg er normalt da, siden de er egosentriske...

Her er hva vi har prøvd:

-Vi gir henne masse positiv oppmerksomhet og roser henne når hun gjør noe bra.

- Vi har prøvd å overse det hun gjør, og evt. ta oss av Samuel som hun gjerne ødelegger for i stedet.

- Vi har prøvd hard, streng tiltale.

- Vi har prøvd Å sette henne i lekegrinda på timeout en periode.

- Vi har prøvd å avlede henne med andre ting/ leker.

- Tatt henne hardt i armen og fortalt strengt at det får hun ikke lov til fordi...

- Vist henne at jeg blir veldig lei meg når hun gjør sånt.

- Tar masse tid sammen med henne, leser gjerne en bok osv. Og sier til henne at jeg er glad i henne.

- Spør om hun kan hente ting for meg, gjøre forskjellig, og når hun gjør det, roser jeg henne veldig. Så hun får delta i å henge opp klær f.eks. og masse andre ting.

Hm... Tror det er det meste vi har prøvd. Hva er det vi ikke har prøvd bortsett fra fysisk avstraffelse?? Lurer på om jeg bør gi henne et smekk på hånda når hun gjør noe galt. Men dette blir evt. en siste utvei.

Nå er hun heldigvis i barnehagen, så jeg får roet meg litt. Slitsomt å ha henne hjemme for tiden syns jeg, i tillegg til ettåringen som krever sitt, og som blir satt litt i skyggen av hennes oppmerksomhetstrang. Så når hun endelig er i barnehagen, trenger gutten min litt oppmerksomhet. Husarbeid blir ikke gjort her i gården for tiden, siden jeg er gravid, og kvalm i tillegg fra morgen til kveld.

HVA KAN VI GJØRE??

Så har vi Samuel som stort sett bare er rolig og grei, og ikke gjør særlig gale ting- Bare sånne ting som er morsomme.

[Lula]

Det er fullt forståelig at du er frustrert over situasjonen. Men det er viktig å ikke miste hodet og tenke at det er en uløselig situasjon.

Å tenke på fysisk avstraffelse i form av smekk på hånda er å kapitulere fullstendig å gjøre situasjonen enda mer fastlåst.

Det som slår meg er at du kanskje burde forsøke å være konsekvent på den løsningen du velger. Når du ramser opp massevis av ulike fremgangsmåter vil jeg tro at alle disse gjør 2-åringen mer forvirret enn trygg på dine reaksjoner.

Jeg tror du må jobbe mot at hun blir kjent med hvordan du reagerer, at du er konsekvent i måten du oppdrar henne og gjør det samme hver gang hun gjør noe galt. Og da må du ikke endre fremgangsmåte hele tiden.

Det er viktig at hun kan forutse reaksjonen din og handle ut fra den. Du må være klar, rolig og trygg. Og når du gir advarsler om at hennes adferd kommer til å få en konsekvens er det viktig at hun får den konsekvensen. Og ikke minst like viktig at hun får advarselen, slik at hun får en mulighet til å endre sin adferd.

Som en konsekvens kan være å måtte sitte litt i nederste trappetrinn. Som f.eks når hun truet med å kaste glasset. "Hvis du kaster glasset må du sitte i trappa å tenke litt." Og når glasset gikk i bakken - så må hun da settes i trappa.

Husk å ikke bruke senga eller rommet som negativ konsekvens. Det skal være et trygt og godt sted å sove og leke.

Men jobb med deg selv. Prøv å være rolig og trygg for dine reaksjoner smitter over på henne - både de negative og de positive. Og det er åpenbart oppmerksomhet hun søker!!!

[roxette]

Ja, jeg vet det er oppmerksomhet hun søker.Og hun får masse god oppmerksomhet, og når hun gjør noe galt, gir jeg først en advarsel, før det får en konsekvens....

Og de tingene jeg sier jeg har prøvd, er ting jeg har prøvd i over et år, periodevis hver ting. Prøver jo en og en ting i en lang periode da. Ikke alt om gangen. Vet at hun da ville blitt veldig forvirret, om jeg ga henne forskjellig konsekvens hver gang hun gjorde noe galt. Men jeg får prøve å være enda mer konsekvent. Det jeg gjør nå for tiden og som jeg har gjort en stund er å ta henne strengt i armen, sette meg ned i hennes høyde, og si det har du ikke lov til, fordi det gjør vondt eller noe i den duren.

[Niobe]

Opprinnelig postet av roxette

Hm... Tror det er det meste vi har prøvd. Hva er det vi ikke har prøvd bortsett fra fysisk avstraffelse?? Lurer på om jeg bør gi henne et smekk på hånda når hun gjør noe galt. Men dette blir evt. en siste utvei.

Dette må jeg bare kommentere. I og med at hun bare er to år, så ser jeg ikke for meg at noe av det dere har prøvd, kan være prøvd over tid. Det er ikke verst å ha prøvd en så lang liste med tiltak, på så kort tid. Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at det må oppleves som forvirrende for en toåring! Dere har prøvd masse på de to årene hun har levd, og jeg trekker fra det første leveåret, selvsagt! Så tatt i betraktning den tiden dere har hatt til rådighet, iberegnet at hun allerede har blitt storesøster én gang, så synes jeg det er rimelig vilt at dere tror dere har prøvd alt, utenom fysisk avstraffelse! Etter max. ett år med "oppdragelse"! ETT ÅR, og du vurderer å straffe en toåring fysisk? Har du kjent etter på hvor lite et år egentlig er?
Jeg stusser alltid på det, når folk med veldig små barn hevder at ting har pågått i "en lang periode". Barna har jo knapt levd "en lang periode", så hvor lenge kan det egentlig ha vart???

Og om du smekker henne på hånda, så regner jeg med du kommer til å anerkjenne det, når hun smekker lillebroren sin?

Opprinnelig postet av roxette

Nå er hun heldigvis i barnehagen, så jeg får roet meg litt. Slitsomt å ha henne hjemme for tiden syns jeg, i tillegg til ettåringen som krever sitt, og som blir satt litt i skyggen av hennes oppmerksomhetstrang. Så når hun endelig er i barnehagen, trenger gutten min litt oppmerksomhet. Husarbeid blir ikke gjort her i gården for tiden, siden jeg er gravid, og kvalm i tillegg fra morgen til kveld.

HVA KAN VI GJØRE??

Så har vi Samuel som stort sett bare er rolig og grei, og ikke gjør særlig gale ting- Bare sånne ting som er morsomme.

Jeg skjønner at du er sliten og at det er slitsomt å ha henne hjemme, men hun kan på ingen måte ta ansvar for at dere har valgt å få flere barn tidlig! Hun kan bare være seg selv, og hun kan ikke være eldre enn de to årene hun er. At du er gravid og ikke får gjort husarbeid er noe hun ikke kjenner på i det hele tatt.
Har hun full plass i barnehage? Om hun bare har deltidsplass, så kunne det kanskje være bra for dere begge om hun fikk full plass?

[roxette]

Hun går bare deltid. Kanskje det er en ide og få henne inn på fulltid, men er så redd at hun da vil føle at hun får for lite oppmerksomhet av meg, siden jeg har broren hjemme også hele tiden. Akkurat nå er det nok ikke mulig å få henne inn i full tid, men skal snakke med barnehagen om det. Skulle ønske jeg fikk noe plass til broren også. Men det har vi ikke fått i år. Men han skal begynne hos dagmamma i august. Så da håper jeg bare at kvalmen er over, siden det er i vidt forskjellige retninger, og jeg har ikke bil.

Må legge til at mannen min står på å bygger hus til oss nå, så i praksis fungerer jeg som alenemamma frem til jul. Han jobber kvelder og helger i tillegg til sin faste jobb. Kun hjemom for middag. Så det er nok derfor jeg er ekstra sliten. Men heldigvis er det bare for en periode. Har lite slekt som kan hjelpe til, så jeg må nok bare holde ut.

Hvilken konsekvens syns dere jeg bør prøve ut og holde meg til fremover, og hvor lenge før jeg prøver noe nytt??

Jeg har nok dessverre vært av den utålmodige typen, som ikke har holdt ut hver teknikk lenge nok.

[Niobe]

Opprinnelig postet av roxette

Hun går bare deltid. Kanskje det er en ide og få henne inn på fulltid, men er så redd at hun da vil føle at hun får for lite oppmerksomhet av meg, siden jeg har broren hjemme også hele tiden. Akkurat nå er det nok ikke mulig å få henne inn i full tid, men skal snakke med barnehagen om det. Skulle ønske jeg fikk noe plass til broren også. Men det har vi ikke fått i år. Men han skal begynne hos dagmamma i august. Så da håper jeg bare at kvalmen er over, siden det er i vidt forskjellige retninger, og jeg har ikke bil.

Må legge til at mannen min står på å bygger hus til oss nå, så i praksis fungerer jeg som alenemamma frem til jul. Han jobber kvelder og helger i tillegg til sin faste jobb. Kun hjemom for middag. Så det er nok derfor jeg er ekstra sliten. Men heldigvis er det bare for en periode. Har lite slekt som kan hjelpe til, så jeg må nok bare holde ut.

Hvilken konsekvens syns dere jeg bør prøve ut og holde meg til fremover, og hvor lenge før jeg prøver noe nytt??

Jeg har nok dessverre vært av den utålmodige typen, som ikke har holdt ut hver teknikk lenge nok.

Jeg tror dere vil ha godt av at hun er mer i barnehagen. Da har du mer overskudd til henne når hun er hjemme. Jeg tror tiden dere har sammen vil bli preget av kvalitet i større grad. Det er krevende å tilfredsstille to forskjellige barn på en gang, og jeg tror hun hadde fått utløp for mye i barnehagen, som hun nå tar ut hjemme.
Jeg tror ikke hun vil føle at hun får for lite oppmerksomhet av deg. Kanskje vil det heller føles for henne som hun i større grad får en arene som er "sin".

Dere har mye på gang samtidig i familien, og det er forståelig at det er slitsomt. Samtidig synes jeg det er naturlig at slike situasjoner får konsekvenser, for både store og små. Det er ikke toåringen som har tatt avgjørelsene, hun må bare henge med så godt hun kan. Jeg tror du kan minne deg selv på at hver gang situasjonen deres oppleves som slitsom for deg, så oppleves den mest sannsynlig minst like slitsom for henne. Hun har bare ingen "gode" måter å gi uttrykk for det på. Og hun har ingen grunn til å være mer tålmodig enn deg, hvertfall.

[Happy]

Synes du kanskje kan prøve å ikke gi så mange konsekvenser når hun gjør noe du ikke ønsker, heller overse henne så langt det er mulig uten at noen blir skadd. Det har hatt best effekt hos oss, selv på 5-åringen!

[roxette]

Takk for gode svar. Skal gjøre mitt beste. Og så må jeg arbeide med meg selv og min tålmodighet

[fruen]

Vi har to jevngamle barn og alle de tingene du ramser opp er jo MYE. Det er nok lettere for meg å se at vesla di bare er to år og veldig liten ennå, siden jeg har en på 5 også. Lillesøster her er jo en rolig type da, så spesielle problemer med henne har vi ikke. Det trøbbelet hun lager, det overser jeg eller snakker rolig til henne om. I dag slo hun meg for første gang, jeg tok henne bare mildt i armen og plasserte henne på rommet (ja, jeg er sååå lite pedagogisk at når rommet er nærmeste rom så bruker jeg det) og sa at å slå det gjør vi ikke, da kan du være her litt. Så kom hun ut og ba meg om unnskyldning. Krapser hun med mat, så tar jeg bort maten, det har jeg gjort hele livet hennes, uten å kommentere det noe særlig mer.

Da lillesøster ble født var storebror 2,5 år. Han er VILL... Men han var også bare to, så noe virkelig oppdragelse det brukte i ikke. Bare snakke og bli ferdig med saken. I ytterste konsekvens, en tur på gangen.

Joda, det blir varmt her i huset også, jeg er også aleine, eller var og er delvis , hender at jeg hyler og griner jeg også. Det hendte tilogmed her at jeg slo tilbake da min 5 åring slo meg så hardt at tårene spruta. Det hadde vi en VIRKELIG lang samtale om i etterkant og han har faktisk ikke slått meg siden. Men dette er noe jeg kommer til å angre hele livet selv om det ikke akkurat var å slå i den forstand. Fysisk avstaffelse av barn skal ikke forekomme, ALDRI, så nei, det er absolutt ikke en utvei du skal ty til...

Jeg vet at du er sliten. Det som hjelper meg er veldig klare rutiner, få, men gode regler. Og tanken om at barn er barn og de vokser. Husarbeid kan du gjøre en annen dag. Og ja, kan du få henne fullt i bhg så gjør det. Bruk helger til alt annet enn husarbeid, vær ute mest mulig. La storesøster få være liten hun også. Her hender det at både storebror på 5 og lillesøster drikker av flaske.. Og storebror ville ha varm melk på sin her en dag, gidder ikke å krangle om det så han fikk det, men han fant fort ut at han ikke likte det

Hvis hun tar leker fra lillebror, gi lillebror en leke som er hennes og si mildt. Da kan du få låne xxx sin leke siden hun tok din, så skal du se at hun veldig fort gir den tilbake.

Husk at hun er to år, "the terrible twos" og tre års alderen er egentlig en forlengelse av hele to års greia

[cissie]

Har du snakket med barnehagen om hun oppfører seg på samme måte med de andre barna og i barnehagen som hjemme? Jeg ville begynt med å prate med dem der. Så ville jeg tatt en prat med helsestasjonen for å få råd i hvordan du videre skal håndtere det. Det beste er jo at dere (regner med det er en pappa i bildet også) sammen finner en god måte å håndtere henne på og står ved denne. Ved å bruke forskjellige metoder vil dere alle bare bli frustrerte og utslitt, dette sliter nok jenta deres også ut, ikke bare dere. Hun tester grenser og prøver å finne et mønster. Barn vil alltid søke å finne et mønster og en kontinuitet i hjemmet. Dersom hun ikke finner dette vil hun fortsette med å oppføre seg på måter som er uakseptable. Når hun VET med SIKKERHET hva som blir konsekvens for sin atferd vil nok hverdagen bli enklere for dere alle. Det hun gjør mot lillebror må nok sees på som søskensjalusi, det er nok ikke så lett for henne å dele oppmerksomhet. Barn vil alltid søke oppmerksomhet, får de den ikke ved positiv atferd, søker de det nest beste (når de VET de får oppmerksomhet) ved negativ atferd. Jeg ser du er flink til å gi henne oppmerksomhet for positiv atferd, men kanskje hun likevel trenger mer (barn er forskjellige og noen trenger mer tilbakemelding og aksept enn andre..). Kanskje et belønningssystem vil fungere? Se på hva som er den mest uønska atferden hennes nå, f.eks at hun ikke er snill med lillebror. Snu det til noe positivt. Lag klistermerke bilde hvor hun får et klistermerke hver gang hun er snill med lillebror. Da blir hun ekstra stolt av dette og motivert til å være det. Hun føler seg SETT og verdsatt Kanskje hun kan få være med bare deg til lekeland når hun har spart seg opp 10 klistermerker e.l. Eller hun kan få noe hun lenge har ønsket seg (jeg har stor tro på å la barna få leker o.l de selv har gjort noe for å få, ikke bare gi til "vanlig" uten noen anledning).

Det andre jeg tenker på her er at det er viktig at du finner en ting som bare du og hun gjør. Jeg ser du leser bøker for henne, hva med å gjøre litt mer ut av det? Kanskje dere kan lese en bok hun velger hver kveld før hun legger seg? Les gjerne boken for henne i hennes seng, eller la hun ligge i deres seng, slik det blir en kosestund for bare dere to, uten lillebror.

En tredje ting jeg også tenker på er at hun gjerne ikke føler seg forstått. Dersom hun er sint, la henne være det. Ikke avfei henne med at hun ikke får lov å være sint. Eks. hun blir sint for hun ikke får is når hun ønsker det. Du inntoner følelsene hennes ved å si "er du sint fordi du ikke får is" hun svarer "ja" du sier "jeg forstår at du blir sint fordi du ikke får is, men du kan ikke få nå likevel" "du vet at is får du på lørdager..." Hun tar et glass og skal til å knuse det, du tar glasset fra henne og sier "jeg vet du er sint, men du har ikke lov å knuse likevel" Dersom hun gjør det likevel sier du "jeg sa du ikke hadde lov å knuse det glasset. Når du ikke lyer ..... også gir du henne "straffen" du mener er passende. Gjerne sett henne i trappen og la henne sitte der i to min. før du går til henne igjen. Dette er ikke så lenge for deg, men for en toåring er det kjempe lenge. Når du går bort til henne igjen spør du henne om hun vet hvorfor hun måtte sitte der. Så snakker dere om at vi må lye og at vi har lov til å bli sinte, men ikke knuse... La henne hjelpe til meg å rydde opp etter seg, koste e.l. Si til henne at du er så stolt av henne som er så flink å rydde. Si det til hennes pappa "se hvor flink .... er til å rydde opp etter seg". Så er dere ferdig med denne saken.

Så ønsker jeg bare å si at jeg forstår du er frustrert og sliten. Hun kan ikke ta ansvar for dette. Få hjelp til husvask, klesvask og pass av den minste og prioriter din øyensten nå

Beklager det ble litt langt, men lykke til OG ikke glem; kom deg ut av huset litt. La andre hjelpe til med barna, en sliten mamma er ikke det beste for barna dine heller. Derfor skal du gjøre det med den beste samvittighet

Tilslutt vil jeg bare råde deg til å ha henne fullt i barnehage. Jeg har selv to jenter og føler det er mye bedre å ha henne noen dager i ny og ne hjemme med oss enn fast. Disse dagene er på hennes premisser. På denne måten slipper jeg å føle meg så utilstrekkelig overfor begge barna. Da får minstemann min fulle oppmerksomhet på vanlige dager og snuppa får "styre" litt mer de dagene hun har fri. Jeg føler det blir mer kvalitet over dette samspillet Dersom minstemann er bare snill og hun tar det meste av oppmerksomheten ellers er det nok godt for ham også å ha mamma alene litt