Pappa'n sier han skal reise bort under pappapermisjonen sin!

[geysirland]

Og jeg syns ikke det er greit.

Jeg mener det blir feil bruk av permisjonen. Hvis han drar bort så ser jo han ikke ungene i det heletatt. Det er snakk om neste sommer, men alikevel. Tenker en del på det.

Hva gjør man med sånt?? Hva kan f.eks NAV si hvis de får vite at han har tenkt å bruke pappa permisjonen sin til å reise bort????

[Elanesse]

Nav har nok ikke noe med hva han gjør under permisjonen.

Men at du i det hele tatt må vurdere å melde fra til noen i håp om å holde han hjemme er jo hårreisende! Hadde mannen min sagt noe sånt så hadde jeg faktisk sagt at han ikke trengte å komme hjem igjen etter de 6 ukene. Jeg er da ikke barnevakten hans - vi er et team.

Kanskje det kan hjelpe om du setter deg ned sammen med han og forteller hvordan du ønsker å ha det og spør han hvordan han ønsker å ha det. Om han ønsker seg en uke fri så er jo det forståelig, men da må jo du også få fri en uke. Like for like. Selvom han trenger å kunne melde seg litt ut innimellom så kan ikke alt ansvaret legges over på deg - det er viktig at dere får like mye fri begge to. På den måten er det lettere å føle at man er to om det.
Men jeg tror du skal være forsiktig med å godta for mye her, for da lager du nok ris til egen bak. Ved å stilltiende akseptere oppførselen hans vil han bare fortsette i samme tralten. Den som tier samtykker.

[geysirland]

Jeg har sagt i fra hva jeg syns om det..og hva jeg skal få igjen for det...

Han sier du kan bare dra du..ja særlig...

da jeg satt på sykehuset etter fødselen så dreit han i jenta så lenge han fikk jobbet og tjent penger...henne la han ansvaret over på foreldrene mine. Hvordan kan jeg kose meg borte når jeg vet at ungene ikke får stellet de trenger???

Jeg vil ikke dra noe sted jeg før den dagen jeg kan ta med meg ungene... men det er jo lenge til.

Han var jo borte i 4 uker i sommer han. Og jeg var alene.

Han tror det er bare å reise når han vil. SElv om jeg har sagt i fra at jeg trenger hjelp nå i begynnelsen.

Ja jeg er rimelig fed up enkelte ganger. Men etter at jeg så en episode på oprah om skilsmisse barn og hva de lider og hvor mye skyld de legger på seg sjøl at foreldrene ikke bor sammen så kvier jeg meg også for å gå ut. Pluss at jeg er redd for hva gubben kan finne på. Kidnapping..etc... Jeg har forklart ham om reglene for seperasjon om 50/50 barnefordeling. Men da sier han at nei han skal ikke ha noe halv barnefordeling. Han skal ha ungene når det passer ham. Jeg sier at loven sier noe annet..ja det driter jeg i, sier han.

Jeg stoler ikke på rettssystemet her i norge og at man får den beskyttelsen man trenger. Jeg har sett nok på nyhetene om besøksforbud som har endt i drap og lignende..ikke at gubben har truet med drap. Men man vet jo aldri.

[Niobe]

Du mener at han har tenkt å dra bort alene? Det hadde overhodet ikke vært aktuelt her i huset. Jeg kan ikke fatte at det diskuteres en gang. Hadde han dratt, så hadde ikke jeg sittet hjemme og ventet på ham, for å si det sånn.

[Heffalumpmamma]

Opprinnelig postet av geysirland

Ja jeg er rimelig fed up enkelte ganger. Men etter at jeg så en episode på oprah om skilsmisse barn og hva de lider og hvor mye skyld de legger på seg sjøl at foreldrene ikke bor sammen så kvier jeg meg også for å gå ut. Pluss at jeg er redd for hva gubben kan finne på. Kidnapping..etc... Jeg har forklart ham om reglene for seperasjon om 50/50 barnefordeling. Men da sier han at nei han skal ikke ha noe halv barnefordeling. Han skal ha ungene når det passer ham. Jeg sier at loven sier noe annet..ja det driter jeg i, sier han.

Jeg stoler ikke på rettssystemet her i norge og at man får den beskyttelsen man trenger. Jeg har sett nok på nyhetene om besøksforbud som har endt i drap og lignende..ikke at gubben har truet med drap. Men man vet jo aldri.

Tar tak i dette jeg, for det er mye viktigere enn reisespørsmålet.

Skilsmissebarn lider IKKE!! Barn som bor med ulykkelige foreldre, og under dårlige familieforhold lider. Når du har det bra har barna det bra. Du trenger jo ikke 50/50 fordeling om du tar ut seperasjon. Du kan nok få alt om du ønsker. Familieværn kontoret som dere skal innom vil nok se hvordan han oppfører seg, og ikke gi han så mye tid med barna. Ingen får ha barna når det passer de. Og bare det. Kommer det egentlig til å passe for han noen gang?

Vist du er redd for kidnapping og drap så ville jeg IKKE vert i forholdet for alt i verden. Tenk på hvordan denne angsten påvirker barna?

Jeg tror at de fleste får den sikkerheten de trenger i Norge. Det er nok noen unntak, og det er bare de vi får høre om.

La han reise nå... gjerne over LANG tid.. og når han kommer tilbake så er både du og ungene vekke.

[gullli]

Opprinnelig postet av geysirland

Jeg har sagt i fra hva jeg syns om det..og hva jeg skal få igjen for det...

Han sier du kan bare dra du..ja særlig...

da jeg satt på sykehuset etter fødselen så dreit han i jenta så lenge han fikk jobbet og tjent penger...henne la han ansvaret over på foreldrene mine. Hvordan kan jeg kose meg borte når jeg vet at ungene ikke får stellet de trenger???

Jeg vil ikke dra noe sted jeg før den dagen jeg kan ta med meg ungene... men det er jo lenge til.

Han var jo borte i 4 uker i sommer han. Og jeg var alene.

Han tror det er bare å reise når han vil. SElv om jeg har sagt i fra at jeg trenger hjelp nå i begynnelsen.

Ja jeg er rimelig fed up enkelte ganger. Men etter at jeg så en episode på oprah om skilsmisse barn og hva de lider og hvor mye skyld de legger på seg sjøl at foreldrene ikke bor sammen så kvier jeg meg også for å gå ut. Pluss at jeg er redd for hva gubben kan finne på. Kidnapping..etc... Jeg har forklart ham om reglene for seperasjon om 50/50 barnefordeling. Men da sier han at nei han skal ikke ha noe halv barnefordeling. Han skal ha ungene når det passer ham. Jeg sier at loven sier noe annet..ja det driter jeg i, sier han.

Jeg stoler ikke på rettssystemet her i norge og at man får den beskyttelsen man trenger. Jeg har sett nok på nyhetene om besøksforbud som har endt i drap og lignende..ikke at gubben har truet med drap. Men man vet jo aldri.

Ok, nå måtte jeg bare si noe... Du skriver at ungene legger skylden på seg selv. Det tror jeg ikke er tilfelle i alle situasjoner! Det kommer an på hvordan foreldrene oppfører seg etter en skilsmisse, og så tror jeg det har litt med alderen til barna å gjøre. Jeg er alene med mitt barn, og hun takler det iallefall på en helt fantastisk måte! Var bekyret for om hun kom til å få reaksjoner og bli traumatisert, men det ble hun absolutt ikke. Det kan jo selvfølgelig fortsatt komme, men det er viktig å prate med barna og at foreldrene klarer å oppføre seg bra mot hverandre og ikke legge skylden på hverandre mens barna hører på!
Jeg har venner som har foreldre som holdt sammen kun for barna sin del, og de har skyldfølelse og mener de har skylden for at foreldrene har vært ulykkelige i mange år... De er også vokst opp i hjem med lite kjerlighet og mye krangling, så det blir litt valget mellom pest og kolera dette.
Om det er slik at du er redd for hva han skal gjøre om du går... Er det en mann du vil leve med, da? Nå sier jeg ikke at du skal gå fordi han skal reise i permisjonen, men det høres ikke ut som om du egentlig har lyst til å være med denne mannen, beklager om det ikke stemmer

Det hadde overhode ikke vært aktuellt at min ex hadde reist aleine i permisjonen, det hadde jeg gjort kinkende klart! Han har jo permisjon for å være hjemme med barnet, og om han skulle reist skulle jammen vi vært med!
Lykke til til deg

[Pipling]

Opprinnelig postet av geysirland

Og jeg syns ikke det er greit.

Jeg mener det blir feil bruk av permisjonen. Hvis han drar bort så ser jo han ikke ungene i det heletatt. Det er snakk om neste sommer, men alikevel. Tenker en del på det.

Hva gjør man med sånt?? Hva kan f.eks NAV si hvis de får vite at han har tenkt å bruke pappa permisjonen sin til å reise bort????

Da får han ta med seg ungene da. Hvor skulle de ellers være mens han reiser?
Jeg mener, de kan vel ikke være i barnehage mens han er i permisjon og er han i permisjon er vel du tilbake i jobb?

Opprinnelig postet av geysirland

Jeg stoler ikke på rettssystemet her i norge og at man får den beskyttelsen man trenger. Jeg har sett nok på nyhetene om besøksforbud som har endt i drap og lignende..ikke at gubben har truet med drap. Men man vet jo aldri.

Du synes ikke dette var å skyte små spurv med kanon?
Du kan ikke leve ditt liv etter hva du har sett på oprah og nyhetene. Det er utsnitt av befolkningen og ikke et gjennomsnitt..

Jeg tror dere trenger å snakke om samlivet deres, først bare dere og kommer dere ingen vei får dere snakke med noen profesjonelt.
Håper dette løser seg.

[Niobe]

Opprinnelig postet av geysirland

Ja jeg er rimelig fed up enkelte ganger. Men etter at jeg så en episode på oprah om skilsmisse barn og hva de lider og hvor mye skyld de legger på seg sjøl at foreldrene ikke bor sammen så kvier jeg meg også for å gå ut. Pluss at jeg er redd for hva gubben kan finne på. Kidnapping..etc... Jeg har forklart ham om reglene for seperasjon om 50/50 barnefordeling. Men da sier han at nei han skal ikke ha noe halv barnefordeling. Han skal ha ungene når det passer ham. Jeg sier at loven sier noe annet..ja det driter jeg i, sier han.

Jeg stoler ikke på rettssystemet her i norge og at man får den beskyttelsen man trenger. Jeg har sett nok på nyhetene om besøksforbud som har endt i drap og lignende..ikke at gubben har truet med drap. Men man vet jo aldri.

Først og fremst: jeg ville vært litt skeptisk til å bruke Oprah som kilde til kunnskap?

All forskning her i Norge tyder på at skilsmissebarn jevnt over har det bra! Jeg tror barn like mye føler på skyld når foreldrene ikke har det bra sammen, og at de ofte lider langt mer under et dårlig foreldreforhold.

Og han kan drite så mye han vil, med så små barn som dere har så er det tvilsomt at han ville endt opp med så mye som 50:50 en gang. Jeg hadde ikke blitt i et forhold hvor tanken på evt. drap hadde streifet meg! Jeg tror ikke jeg hadde ventet lenger med å ta tak i disse tingene. Jeg tror du kan være ganske sikker på at din usikkerhet vil prege barna dine, og hvertfall etterhvert som de blir eldre.
Jeg tror bare det er unntaksvis at sikkerheten ikke er god nok her i Norge, men det er jo dessverre helst disse tilfellene man hører om.

[bille]

Opprinnelig postet av Niobe

Først og fremst: jeg ville vært litt skeptisk til å bruke Oprah som kilde til kunnskap?

All forskning her i Norge tyder på at skilsmissebarn jevnt over har det bra! Jeg tror barn like mye føler på skyld når foreldrene ikke har det bra sammen, og at de ofte lider langt mer under et dårlig foreldreforhold.

Og han kan drite så mye han vil, med så små barn som dere har så er det tvilsomt at han ville endt opp med så mye som 50:50 en gang. Jeg hadde ikke blitt i et forhold hvor tanken på evt. drap hadde streifet meg! Jeg tror ikke jeg hadde ventet lenger med å ta tak i disse tingene. Jeg tror du kan være ganske sikker på at din usikkerhet vil prege barna dine, og hvertfall etterhvert som de blir eldre.
Jeg tror bare det er unntaksvis at sikkerheten ikke er god nok her i Norge, men det er jo dessverre helst disse tilfellene man hører om.

Hjertens enig!!

Dette høres helt uholdbart ut for meg.

[k&j]

Må bare spørre; Elsker du denne mannen? Trives du i dette forholdet?