For det første: du har 10 dager pr. 12 måneder - ikke pr. kalenderår. Dvs at det ikke spiller noen rolle om det er april eller desember. Det som spiller noen rolle er hvor mange dager du har brukt de siste 12 månedene. Man starter altså ikke på null 1. januar, men man starter på null for 12 måneder siden. (Var det i det hele tatt mulig å forstå hva jeg mente nå?)
For det andre: Hva er viktigst for mannen din: barn eller jobb? Kone/samboer eller jobb? Det å være hjemme med syke barn er en prioriteringssak - ikke noe som noen egentlig har tid til. For mitt vedkommende har det klaffet HVER gang: de dagene jeg ikke i det hele tatt har anledning til å være hjemme, så blir Frøkna syk, og jeg må være hjemme likevel.
Selvsagt trenger du ikke sende henne syk i barnehagen dersom mannen din er bortreist den dagen hun blir syk. I verste fall kan du ta ulønnet fri, MEN jeg må innrø
mme at jeg synes dere sender veldig dårlige signaler til din arbeidsgiver dersom det alltid er du som må være hjemme, og jeg skjønner godt at de ikke er så veldig interessert i å gi deg goodwill da.
Sitat:
10 dager er fryktelig lite når man nettopp har begynt i barnehagen.
|
Der er derfor dere har 20 dager til sammen.
Her i huset har vi også vært i den situasjonen at jeg har tatt
alle sykedagene hittil i år. Grunnen er at Teomannen leverer doktoravhandlingen sin disse dager. Dette er min arbeidsgiver informert om, og de er også informert om at avtalen er at han tar absolutt alle sykedagene til høsten når Frøkna begynner i barnehage. Dette er en OK avtale for alle parter - selv arbeidsgiveren min synes det, men hadde vi ikke presisert overfor dem at vi godt vet at man ikke vanligvis kan lempe alt ansvaret over på bare den ene av foreldrene, så hadde jeg nok ikke vært mye populær her i firmaet akkurat nå. (Frøkna/dagmammaen har vært syk til sammen mer enn 10 dager siden nyttår. Jeg regner med at jeg må avspassere de siste dagene, men det er ikke helt avgjort enda.)