Ja, her nærmer det seg. De siste to månedene har jeg tatt én dag om gangen! Det har blitt tyngre og tyngre og ikke minst lungebetennelsen har gjort tiden tung og trist. Jeg har jo hostet i snart to måneder. Men nå regner jeg meg snart som frisk, så det har vært godt å ikke slite med det de to siste ukene.
I kveld kommer storesøs, hun skal passe Herman på torsdag. I morgen onsdag skal vi på St. Olav for registrering og torsdag morgen skal jeg stille nydusjet og klar og sikkert fastende.
Jeg både gleder og gruer meg, men hadde grudd meg mer for en fødsel. Gleder meg stort til å se hvordan lillebror ser ut og om han ligner mye på Herman. Gruer meg til å sette veneflon og kateter og andre vonde/ekle ting, men stoler på legene.
Dere får beskjed så snart han er ute og jeg kommer til en PC...