Jeg legger det ut her også, i tillegg til i marsklubben på NM...
Det er vel noen av de gamle marsjentene som fremdeles leser her??? Jeg ser at noen av dere har funnet tråden i mars 2007.
På grunn av fødselsangst hadde jeg planlagt keisersnitt torsdag 29. mars. Jeg hadde fått beskjed om å møte om morgenen kl 07:15. Vi kom på plass, fikk tildelt rom på barsel og deretter var det bare å vente. De var litt usikre på når det ble tid på operasjonsstua og det kunne ta tid, fikk vi beskjed om. Jeg slumret litt i senga men jordmor kom inn ved nitiden og sa at nå hadde vi visst fått klarsignal likevel.
Klart for barbering og innsetting av kateter (ikke så ille som jeg hadde fryktet) og deretter var det bare å trille i vei. Mannen var med og fikk tilvist plass utenfor operasjonsstua. Han rakk å skumme VG og Dagbladet før han fikk komme inn. Da hadde de allerede gjort mye rart med meg, blant annet satt to venefloner (én i hver hånd) og ikke minst spinalbedøvelsen.
Da jeg tok hastekeisersnitt i fjor, merket jeg ikke så mye av spinalbedøvelsen, for jeg hadde jo ligget med lystgass og epidural en stund allerede. Det var verre denne gang. Fire forsøk måtte til før anestesimannen traff. Ekkelt, ja! Men da var vi i gang. Jeg la meg ned og bedøvelsen begynte å virke. De tok hele tiden tester for å se hvor bedøvd jeg var. "Rør på tærne dine" (jada, NOT!)
Klarte ingenting sånt. Mannen var på plass etter at bedøvelsen var satt. Han holdt meg i hånda hele tiden.
To kvinnelige leger opererte meg. Jeg merket jo bevegelser der nede og at magen rørte på seg, det var en psykedelisk følelse. Og plutselig kunne jeg faktisk merke at noe bare skled ut av magen min! Og jeg hørte verdens vakreste barnegråt! Brage var ute! Tårene rant og jeg fikk så vidt et glimt av ham. Mannen ble med bort til barnepleieren og fikk klippet av resten av navlesoren. Brage var godt innsmurt med talg og en velskapt skjønnas! han skåret 10-10-10 på apgar.
Vekt: 3880 gram
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 37 cm
Så forsvant Brage sammen med pappa og jordmor mens jeg ble sydd sammen igjen. Deretter var det til overvåkning der jeg fikk litt morfin, varme tepper og annet snadder mens jeg ventet på at bedøvelsen gikk ut.
Etter hvert kom pappa og Brage ned igjen sammen med jordmor. Brage ble lagt på puppen og var kjempeivrig. De var hos meg helt til jeg var klar for å bli sendt til barsel igjen. Jeg reiste hjem én dag før tiden fordi jeg følte meg klar for å dra hjem.
Alt i alt var det en flott opplevelse, selv om det ikke var en fødsel i ordets rette forstand.
Og her kommer skjønne bilder:
Rundt fire timer gammel:
Storebror herman 20. mars 2006 og lillebror Brage 29. mars 2007:
Stolt mamma:
Endelig hjemme!
Hello Loveable Bear (samme dress som Herman hadde da vi reiste hjem fra sykehuset):
Herman 20. mars 2006, 
Det bilde av sovende brødre var nydelig.
Popsinune 
Herlig bilde av de sovende brødrene 
Gratulere så masse som tobarnsmamma... Nydelige gutter dere har...
Linjærmodus
