Jeg søkte på en jobb her i nærområdet for en stund siden. 100% fast vernepleier. Etter en stund da søknakdsfristen gikk ut, jeg tok kontakt og lurte på hvordan den prosessen lå an. Da fikk jeg vite at det var meg og en annen som hadde søkt. Hun var vernepleier. €%#"#€ tenkte jeg da. Jeg er barnevernspedagog og tenkte at nå var den muligheten og borte. Men så ringte de idag og lurte på om jeg kunne komme på intervju!!!! Endelig øyner det seg et håp og jeg kan kanskje komme meg ut av den håpløse situasjonen jeg er i akkurat nå. Jobber til vanlig ved en ungdomsinstitusjon der man er på vakt 3 og 4 døgn om gangen. Nå passer den jobben meg egentlig veldig dårlig med tanke på lillegutt og kjenner jeg blir rett og slett fysisk dårlig bare av tanken å dra tilbake dit. Jeg håper så inderlig at ordtaket stemmer denne gangen og: det ordner seg alltid for snille jenter