I dag når Junior og jeg kom hjem fra jobb slo vi ikke på radio/tv og vi slengte heller ikke bare fra oss vesker og slikt og dro ut igjen. Så det var stille og rolig i leiligheten og vi lekte med brio togbanen.
Men det var noen rare lyder som jeg ikke greide å plassere. Var på badet å sjekket, ute i gangen og på soverommene uten å finne kilden. Men det forsvant jo ikke, så jeg gikk ut på verandan og da hørte jeg at det var naboen som ropte hjelp, hjelp, hjelp. Så jeg tok med meg Junior og mobilen og gikk ut på svalgangen for å se om døren hans var åpen, men det var den ikke. Men jeg skjønte at han måtte være på soverommet siden jeg hørte han mye bedre på den siden. Jeg prøvde å varsle han at jeg hadde hørt han, men jeg tror han var så omtumlet at han ikke skjønte det, for han forsatte bare å rope hjelp hjelp hjelp. Jeg kjente at jeg bel kjempefortvilet av å ikke komme meg inn til han, han er 75 og nyoperert for slag og bor alene.
Endte med å ringe 113 og de lovte å sende brannvesen, politi og ambulanse og sa jeg måtte vente hjemme slik at jeg kunne slippe dem inn. Men de brukte jo så himla lang tid! Og stakkars X bare ropte og ropte. Fikk til slutt tak i en i styret og han ringte vaktmesteren som er låsesmed
Imens måtte jeg bare stå utenfor vinduet til X og prøve å forklare han at hjelpen var underveis.
Det tok over 20 min før de var på plass, og enden på visen var at vaktmesterne "åpnet" døren for dem, for de brukte så lang tid.
Jeg er så utrolig glad for at jeg hørte han, for hvis vi hadde slått på tv/radio eller kommet hjem alle mann samtidig så tror jeg ikke vi hadde hørt at han ropte på hjelp og vi er de eneste naboene vegg i vegg.
I tillegg så vet jeg at han egentlig ønsker seg en sykehjemsplass og er kjempemisfornøyd med hjemmehjelpen sin (hvis han har den ennå da...)
Heldigvis så tok de han med seg i ambulansen!
Dette ble veldig langt og rotet
Takk for at du leste.
02 & 
feb.05
03 
07
Linjærmodus
