I dag har begge ungene fått barnehageplass i vår kommune. Helt utrolig etter 4 år på venteliste. Hurra for effektiv kommune.
Vi ble lei av hele tiden midlertidige løsninger og store lovnader fra kommunen om at det snart kom ny barnehage, så jeg tror ikke på det før jeg ser det. Men nå har vi da faktisk fått plass i en ny barnehage som starter opp i gangavstand fra her vi bor (1 km) fra 20. november.
Fra august i år har begge ungene fått plass i en barnehage i nabokommunen. 100% og 50% plass, men vi kan mikse fritt hvem som er når og hvem som er hjemme om vi bare sier i fra dagen før. Storesøster gikk der forrige året også. Supert opplegg og koselig barnehage, men problemet er at denne barnehagen fungerer ikke for oss å ha når begge skal jobbe. Derfor er det veldig vemodig at vi må si opp plassene til ungene her, for vi må si "ja takk" til plassene vi endelig har fått her vi bor, ellers så får vi aldri noen plass der, og vi må vite i god tid før neste høst at begge ungene får gå der. Den andre barnehagen fungerer hverken med åpningstidene eller reisevei i motsatt retning av der vi jobber når begge skal jobbe. Hadde håpet at den nye barnehagen hadde blitt litt forsinket, så det i alle fall drøyde til over nyttår, men ungene får det sikkert helt topp der de. Blir jo spennende å se hvordan det går, men gruer meg litt til å snakke med hun koselige eieren av familiebarnehagen de går i nå. Litt dumt å bytte sånn midt i året, men det er nå den barnehagen som skulle vært bygd for 3 år siden vi endelig har fått plass i, og neste år er det jo en fordel at største snuppa går i en barnehage i nærmiljøet før hun begynner på skolen. Ble litt surrete det her, men håper kanskje noen skjønner tankegangen min.