Er informasjon til barn og unge alltid bra?
|
|
Jeg fant noe på stuebordet i dag. Noe som min datter på 14 år har fått på skolen.
Det var en brosjyre fra et støttesenter for incestrammede. Det er bra at de informerer, men samtidig så tenker jeg på barn som har et enormt oppmerksomhetsbehov. Kan de få en ide om å ljuge på seg incest for å få den oppmerksomheten de savner?
For ikke mange år tilbake var det mye fokus på spiseforstyrrelser i skolen. Helsesøster, lærere og andre informerte og snakket om dette problemet. Etterhvert fant de ut at slik informasjon gjorde en del elever nygjerrige og de begynte å slanke seg og utviklet spiseforstyrrelser. Av den grunn er skolene varsomme med den type informasjon.
Å ikke prate om sånt i det hele tatt blir feil forsåvidt, men det er vel hvordan man informerer som er viktig?
Min konklusjon er at all informasjon, som er velment, er ikke alltid av det gode
Hva slags erfaringer og tanker har dere om dette?
|