litt ensom og frustrert

[åkk]

Er nybakt mor 44 år gammel. Og er alene med gullgutten min. Jeg er ofte frustrert fordi jeg føler meg så ensom, og gullgutten skriker mye, og jeg får "sååå mange gode?? råd" Det er ikke så mange som får barn i den alderen.
Jeg er mye alene, og føler sterkt behov for voksenkontakt. Noen å dele det som er vanskelig med. Og jeg føler nå sterkt behov for avlastning, fordi jeg er helt alene med han.
Men mest av alt ønsker jeg å komme i kontakt med andre, slik at ensomhetsfølelsen ikke blir så uoverkommelig.Det hadde vært så godt å få snakket med noen i kanskje lignende situasjon.

[Nelle]

Å være alene med et lite barn uten avlastning overhodet kan jeg skjønne må være svært tøfft.

Har du hørt om "Home start"? Det er en organisasjon som er basert på at frivillige stiller opp for de som trenger litt støtte og hjelp. Spesiellt proriteres de som er alene med sine uten noe støtte. Vet ikke hvor du bor og kan derfor ikke si om de finnes der.
Jeg bor i Trondheim og vet om de som har fått god hjelp. Ei ble enke og alene med sine små og ei er alene mor akkurat som du.
Det kan være allt fra barnepass/avlastning til noen å snakke med.

http://www.home-start-norge.no/modul...0&menuReset=58

Du kan enten ta kontakt selv eller nevn dette for helsesøster. Det er ingen skam å ta i mot litt støtte.

[Pelle]

Mange kommuner skaffer avlastninghjem en helg i ny og ne for barn av alenemødre. Skjønner godt du føler at du trenger litt luft.

[tranquil]

Vil bare sende deg noen varme tanker og klemmer. Høres ut som du har det tøft. Signerer Nelle og Pelle, spør om hjelp.
Lykke til

[C@mill@]

Signerer de andre og sender en

[dior]

ville bare sende deg en go også håper jeg det ordner seg for deg!!

Har du en barselgruppe?? Kan du ikke høre med helsestasjonen der du bor om de kunne satt opp en gruppe for dere som er i ca. samme alder også. Så kanskje de gjør det!! Sikkert flere som føler det på den måten. Når det gjelder gråtingen så blir det nok snart bedre. Men skjønner godt at du er sliten når du er alene og uten avlastning....

[Nelle]

åkk! Det er noen dager siden du skrev herinne nå. Har tenkt mye på deg og håper du har det ok?

[mammafor2]

Jeg har en tante som fikk gutten sin også da hun var 44 år. Mannen hennes fikk en type hjernesykdom og kjenner ingen og kunne ikke leve normalt i egent hjem lenger. Gutten er over 20 år og bor fremdeles sammen med mor og hjelper mye. Bare tenk hvis hun hadde ikke en sønn og i slik situasjon, hvor vanskelig det kan være! Jeg synes du bør se mer på "den lysende side av livet". Når gutten din blir større og større, kan alt være bare bedre og bedre!!

[Nakkinekki]

Har sendt deg en PM.

[hondacrv]

Opprinnelig postet av mammafor2

Jeg har en tante som fikk gutten sin også da hun var 44 år. Mannen hennes fikk en type hjernesykdom og kjenner ingen og kunne ikke leve normalt i egent hjem lenger. Gutten er over 20 år og bor fremdeles sammen med mor og hjelper mye. Bare tenk hvis hun hadde ikke en sønn og i slik situasjon, hvor vanskelig det kan være! Jeg synes du bør se mer på "den lysende side av livet". Når gutten din blir større og større, kan alt være bare bedre og bedre!!

Ja men altså, er det vanskelig så er det vanskelig. Man kan ikke si "bør" til mennesker da.

Jeg håper du har det bra og at du benytter deg av noen av rådene her inne. Det er viktig at du får hjelp før det går for lang tid!!