Senebetennelse og forkalkninger i skulderen. (Advarsel: Skulderbilder i innlegg 49.)

[Stine-mor]

Etter å ha hatt vondt i skulderen siden mars, fikk jeg endelig somlet meg til legen. Han sendte meg videre til MR og idag fikk jeg resultatet:
Senebetennelse i skulderen og forkalkninger.
Dette går visst ikke over av seg selv, og jeg må inn operativt og skrape.

Så da lurer jeg på: Hvor ille vondt er dette? Er det fort gjort? Hvordan er prognosene for å bli helt bra?

Jeg hadde nemlig satset på at dette skulle gå over av seg selv, men det gjorde det visst ikke.

[Stine-mor]

MR av høyre skulderledd:

Det foreligger 1/2 cm stor bløtdelsforkalkning i det distale festet av supraspinatussenen. Meget lett tendinose i rotaror - cuff. Betydelig bursitt i subdeltoideus bursa. Funn forenlig med peritendinitis calcarea. Det er ingen holdepunkt for ruptur i rotator - cuff. Normale funn ved AC-ledd. Det er en horisontal type - I acromion. Intet å bemerke ved glenohumeralledd. Labrum og bicepslabrum kompleks er intakte. Ingen paralabrale cyste. Ingen tegn til atrofi i rotator - cuff muskulatur. Anatomisk stilling av caput humeri og den lange bicepssenen. Intet å bemerke ved nevrovaskulære strukturer.

R: Peritendinitis calcarea.

[FlyAway]

Akkurat samme ble jeg operert for for halvannet år siden.

Operasjonen er i seg selv fort gjort, og hjemreise samme dag. Hvis det er lang ventetid på ditt sykehus, sjekk andre, jeg fikk kostet ned ventetiden med flere måneder.

Ja, det er vondt etterpå. Ikke bare å bevege armen, men å gå. Jeg skrapte myye ytterst på skulderbladet, og når jeg gikk, glapp sena der oppe frem og tilbake når jeg gikk fremover. Sikkert fordi det ble mye bedre plass til alt der oppe etter operasjonen.

Jeg husker ikke prognosen for å bli helt frisk. Jeg er ikke helt frisk, men jeg er godt fornøyd. Jeg klarte ikke engang klemme på ei sprayflaske med Jif med høyrearmen før operasjonen. Operasjonen tok vel halvannen time, jeg reiste hjem en time etter at jeg våknet, med morfin i veska. Formen var laber den kvelden, kastet opp ørti ganger, for jeg tålte visst ikke morfin jeg.

De første to dagene var absolutt all bevegelse vondt. Ille vondt. Måtte ha hjelp til å reise meg og sette meg, klarte ikke snu meg i sengen osv. Men plutselig gikk alt mye bedre. Jeg var faktisk i bryllup seks dager etter operasjonen, men tok det da veldig pent.

Jeg klarte ikke ha Lillegutt alene før det hadde gått to uker etter operasjonsdagen. Hadde barnepass hele tiden.

I dag fungerer armen min relativt bra. Helt god blir den aldri, men jeg klarer bruke den til alt, selv om jeg kjenner smerter ved tungt fysisk arbeid, over lang tid. Jeg har gått til fysioterapeut etterpå, det er viktig å trene opp riktige muskler etter operasjonen. Når du har gått med vond arm så lenge, bruker du helt feil musklatur, og hvis du ikke får hjelp etterpå, retter du ikke det opp igjen av deg selv.

Operasjonen er absolutt verdt det, ikke annet å si enn det.

God bedring, Stine-mor, håper du får orden på armen din så fort som mulig

[Stine-mor]

Vet du, jeg trodde armen var mye bedre inntil jeg merket at jeg knapt brukte skulderen.
Skulderen er lite bevegelig nå, og bare det å få på seg bh og genser er et prosjekt i seg selv.

Jeg jobber til vanlig i barnehage, men har søkt om permisjon til august 2007. Håper alt er bra innen den tid.

Og så mine egne barn da.. Jeg som har tre av de og er mye alene.

Tusen takk for svar.

Det fulgte med en time til legen 1 november og på en lapp stod det, fritt tolket pga kråketegn.

Stine:
Ser her kalk avblbububulbub
Vi blub evt. drøfte behandlingsalternativer.

Men har du fått greie på hvorfor det ble slik i utgangspunktet?

[FlyAway]

Har du permisjon nå? Du må få sykemelding fra permisjonen din, for da får du sykepenger, og kan fortsette permisjonen når du er friskmeldt. Jeg var i jobb to måneder etter operasjonen, men de anbefaler minst tre måneder rehab etterpå.

Du er nok nødt til å få tak i noen som kan passe barna utenom barnehagetider osv ja. Jeg var så heldig at min lillebror nettopp var ferdig i militæret, og var arbeidsledig frem til høsten, så han var min redning, han passet Lillegutt hjemme hos mine foreldre, eller sov hjemme hos oss, i to uker i strekk.

Eneste jeg vet, er at senebetennelsen oppstår på grunn av forkalkningene, det blir rett og slett for trangt der, det gnisser på senene, og betennelse oppstår. Og den går ikke over før det blir bedre plass igjen. jeg fikk også betennelsesdempende medisiner etter operasjonen, for da var det visst større sjanse for at betennelsen forsvant for godt.

Jeg prøvde fysioterapi, tabletter, kortisonsprøyter og litt av hvert før operasjonen, og ingenting hjalp. Ortopeden som vurderte meg, skjønte ikke hvorfor jeg hadde fått så mange tablettkurer, men jeg visste jo ikke bedre.

Mitt råd er at du får deg en ny time fort som svint, og da skal du ha henvisning til ortoped. Det er ortopeden som gir klarsignal for operasjonen.

Jeg ble forresten operert på Mjøskirurgene på Gjøvik, de har kort ventetid, og jeg var veldig fornøyd med oppfølging derfra

[Stine-mor]

Jeg er i permisjon til 7 februar, og etter det er jeg i ulønnet permisjon. Jeg klarer meg greit hjemme med barna, men har så klart mye vondt.

Hvordan foregikk operasjonen?

Jeg har slitt siden mars, og har hele tiden håpet på at det skulle gå over av seg selv. Isteden ble det verre gitt.

[FlyAway]

Opprinnelig postet av Stine-mor

Jeg er i permisjon til 7 februar, og etter det er jeg i ulønnet permisjon. Jeg klarer meg greit hjemme med barna, men har så klart mye vondt.

Hvordan foregikk operasjonen?

Jeg har slitt siden mars, og har hele tiden håpet på at det skulle gå over av seg selv. Isteden ble det verre gitt.

Fra jeg fikk akutt senebetennelse, til jeg ble operert, gikk det ti måneder. Ti lange måneder. Man håper det skal gå over ja, men så lenge forkalkningene er der, blir det ikke borte.

Hvordan operasjonen foregikk? I narkose, så jeg aner ikke


Men, det jeg mener med sykemelding, er at du må sykemeldes nå. Dermed fortsetter permisjonen din etter sykemeldingen går ut, dermed kan det hende du beholder permisjonen til august. Det har du krav på (sltså sykepenger), og da slipper du ulønnet permisjon. Det er vel sikkert også greit å ta med seg

[Stine-mor]

Klart det hadde vært kjekt, men det er vanskelig har jeg hørt?

Fant dette:

Det du må gjøre er at mannen din må sykemeldes på grunn av syk barnepasser, samtidig som du blir sykemeldt i din permisjon. Da blir permisjonen forlenget med de dagene du er sykemeldt. Hvis du blir sykemeldt og mannen tar over din permisjon så får du ikke tilbake disse dagene.

Narkose, ja.. Liker ikke narkose, men det er det vel få som gjør. Jeg håper i det lengste at operasjon ikke blir nødvendig.

Legetimen er 1 november. Legen min har stor pågang, så det er vanskelig å få noe før.

[FlyAway]

Slik det høres ut, tror jeg ikke noe annet enn operasjon hjelper. Jeg var likedan som deg, og utsatte det i det lengste. Det gjorde egentlig bare vondt verre. Ortopeden er uansett den eneste som kan si hvordan ståa egentlig er der oppe, alt annet er bare synsing.

Men du, ring trygdekontoret ang sykemelding, det skal gå an å bli sykemeldt i permisjonen.

Narkose gjør meg ingenting, jeg tåler det helt fint, og jeg blir like frustrert etter hver gang jeg har det, for når jeg våkner, er det første jeg spør etter hvor mye klokka er, for jeg må vite hvor lenge jeg har vært borte

[Elisabet]

Jeg bare leser tråden deres med stor interesse. Har akkurat de samme problemene selv som dere beskriver, det er bare det at jeg har ikke fått noen diagnose. Hadde MR for et år siden med de fant ikke noe galt. Og her skriver jo dere at de ser både forkalkning og senebetennelse på MR. Jeg har liten tvil på om at det er noe annet jeg har. Kanskje jeg skal kreve å få MR en gang til siden jeg har fått det tilbake for fullt etter å ha vært litt bedre noen måneder. Er sykemeldt 50% fra permisjonen min nå allerede pga. alle problemene skuldrene medfører og det er vannvittig mange ting jeg ikke klarer å gjøre i det hele tatt både pga. redusert styrke i armen og smerter i skuldrene. Hadde en periode på 6 måneder hvor det var en del bedre, men det hadde kanskje noe med at jeg gikk gravid og gjorde fryktelig lite pga. andre plager sånn at skuldrene fikk hvile litt. Når jeg fikk en baby og bære på igjen så var det gjort og det kom tilbake igjen.