Som Tobie sier ville jeg ikke kalt 29+4 så veldig tidlig.
Snuppa mi ble født i uke 30, og var 1220g. og 40 cm. lang.
Kan si litt om henne forløp. Hun fikk en veldig tøff start, ble reddet ut av magen med katastrofesnitt, og født livløs. Ble da gjennopplivet og da også intubert med en gang (lagt på respirator). Hun hadde respiratoren i 4 dager. Men noen har kunn cpap, oksygen trakt, eller ingenting.
Den første uka var kritisk, mye komplikasjoner, blant anna RDS (respiratorisk distress syndrom), fordøyde ikke maten, magen fungerte ikke, kraftig infeksjon og en crp som nektet å synke med antibiotika osv. osv.
Legene sa det så dårlig ut og forberedte meg på det verste.
Men etter ei ukes tid snudde det, ganske brått. Det kan fort snu med slike små, begge veier. Det var fortsatt mange opp og ned turer, gode og dårlige dager, framskritt og tilbakefall og slag i magen. Men sånn er det.
Hun lurte alle og ble mye bedre. Hun lå i kuvøse, og hadde endel utstyr, foruten respirator, eller da cap etter 4 dager, hadde hun matsonde i munnen og ned til magesekken som hun fikk melk i, 3 elektroder på bryst/mage som målte hjerterytme og pust, en pleth på foten som målte o2 metning i blodet og puls. Og navlekateter i navelen som de kunne ta blodprøver i, måle blodtrykk, og gi næring i. Også hadde hun en iv i hånda si.
Hun lå med cpap i ca. 2 uker, og i kuvøse i 23 dager, lillejulaften kom hun i seng med varmemadrass, hun trivdes ikke i kuvøsa lenger. (og varmemadrassen forsvant fort, for hun regulerte tempen. godt med ulltøy fra nøstebarn på) På julaften passerte hun 1500g. Nå hadde hun bare sonde og en apnè monitor festet til magen som er festet i en liten boks som registerer pusten og uler som besatt hvis hun lsuttet å puste i mer enn 10 sek. Slike pustestopp er vanligehos premature, de glemmer å puste pga. umodenhet og stort sett holder det å bare ta i dem så er de i gang igjen. Og da fikk jeg ta henne med på perm på sykehotellet mellom måltider like etter. Detvar 2 min. å gå unna, innendørs, og hadde alarmknapp på rommet. Det var herlig!
Det er endel prøver på slike avdelinger, blodprøver, ul av hodet, øyesjekk kanskje, og mulig røntgen og andre ting. Men snuppa fikk ikke gulsott, selv om mange får det.
Etter omtrent 5 uker kom hun på "vekst" og da gjør man så og si alt med barna selv. Da skal de bare lære å spise alt selv og vokse litt til før de får dra hjem. Det å suge, svelge og puste samtidig er ikke bare bare, og det tar tid å lære, det ble endel puststopp og ungen-ble-blå før det gikk. Mn til slutt fikk hun det til nogenlunde, og la litt på seg. Og litt over 6 uker gammel, 2075g. og 45 cm. lang fikk jeg ta henne med meg hjem! Da var hun tom. frisk. Nå i ettertid har hun fått flere senskader, diagnoser og problemer, men med de fleste går det veldig greit når de er født så seint. Prognosene etter 28 uker er mye bedre enn før.
Forløp er veldig individuelt da, husk det, og lykke til!
Her er forresten bilder av min snuppe, som ligger i prematurgalleriet;
http://www.nybaktmamma.com/plassen/s...0&postcount=36
(ellers kan jeg bare anbefalle prematurforeningen, der kan man få mye nyttig info,
www.prematurforeningen.no )
E dæ rart at e bi gla?!
Lillesnuppa ble født i august 2008
Linjærmodus
