RAPPPORT : Lillemann og jakten på GRANDIOSA !!!
Kopi sendt til Gastroavdeling/ernæringsfysiologen
Mamma står på kjøkkenent og skjærer opp en "Grandis" i mangel på ork til å lage full middag i varmen (det er jo bare hun som skal ha likevel).
Lillemann går og stabber rundt på gulvet, og mamma ser i øyekroken at han følger med på hva mamma gjør. Mamma tar et stykke grandis i hånden, og går så inn i stuen og setter seg. Lillemann har fått mat for en liten stund siden. Han blir stående utenfor kjøkkendøren og betrakte sin grandis-spisende mamma. Han spiler ut neseborene og værer lukten av mammas middag (
ja, som en hund...).
"Vil du smake?," spør mamma av ren vane og strekker pizzastykket bort mot lillemann. Hun vet at lillemann vanligvis da rygger i panikk og snurper munnen sammen over å få tilbudt "stor-stygg-hard-og-klumpetet-mat".
Men denne gang ei. Lillemann har bestemt seg. Denne gangen skal målet undersøkes og tilintetgjøres !!!
"Nam-tt-nam-ttt-nammnamm" ... Den lille munnen beveger seg opp og ned som en drøvtygger, mens stabbingen er blitt til heftig småløping over stuegulvet. Et par meter før målet er innen rekkeviddet observerer mamma den lille søte munnen åpne seg på fullt GAP. Han sikter inn stykket og går for målet ...
"Nam-Nam-AAAAAAA-Arrrrgggg" Med pizzastykket nå god holdt fast mellom kjevebeina, ser lillemann forundret på mamma som om det skulle vært påtvunget.
"Var det godt ? ," spør mamma. Fremdeles ingen reaksjon - ei heller ingen bevegelse.
Plutselig begynner de små leppene, fremdeles omkranset grandis-stykket, å bevege seg i kombinasjon av en rytmisk tyggebevegelse og intens "hvorfor-tygge-når-man-kan-suge-i-seg-maten-bevegelse. Mamma blir bekymret for at lillemann skal sette i halsen, og klarer med makt å frigjøre den nå avlange i-stykker-sugde pizzabiten fra lillemanns munnviker...og hva skjer ???
Jo, det skal jeg si dere........
LILLEMANN :...........
........etterfulgt av
"Nam?...nam?.. .(spørrende??)...NAM !...NAM !...NAM ! (kommanderende !)
Mamma må innse at slaget (for å spise sitt eget stykke
) er tapt og overgir den slunkne, våte grandis-biten til en meget tilfreds seierherre !!!
Det hører med til historien at hele biten ble fortært i et voldsomt slamsugende tempo, og det var ikke en smule å oppspore etter denne voldsomme LILLEMANN vs. GRANDIS seansen.
Og : At veien til kjøkkenet etterpå i søken etter mer "bytte" var rimelig kort !!!
Lørdagspizza-ekte kjærlighet ???
Linjærmodus
