Noen som har fått opfølging etter vanskelig svangerskap og dramatisk fødsel?

[Cali]

Hørte her om dagen at det finnes grupper for de som har gått igennom tøffe tak i forb med svangerskap fødsel. Å at det var viktig fordi det sitter hardere i hos mor enn tidligere trodd......

Er noen av dere med i slike grupper?

[Apple]

Nei, ikke hørt om dette. Men har egentlig tenkt mye på det i forb med et eventuelt nytt svangerskap. Ønsker å høre om sjansene mine for å få sv. forgiftning igjen, resultatet av den obduserte morkaka, om noe kan gjøres i forkant ol. Akkurat nå tør jeg ikke tenke på å bli gravid. Men slitsomt når jeg får spørsmålet nesten ukentlig fra kollegaer, bekjente osv.

[maylen]

Nei, men gjerne si ifra hvis du finner ut om det.

[nektar]

dette har jeg også lurt på.. har flere ganger tenkt jeg skulle ta kontakt med føden og få ny gjennomgang av keisersnittet, det skjedde alt så fort. Men tør liksom ikke..
Jeg tør heller ikke bli gravid. Hadde et grusomt svangerskap og hastesnitt.

[Matahari]

Jeg fikk tilbud om psykologhjelp på sykehuset etter sist fødsel. (Katastrofesnitt, relativt dramatisk.) Dette var på Riksen. Det var en overlege på føden som spurte meg om jeg ønsket det. Jeg hadde imidlertid ikke overskudd til noe slikt, jeg hadde mer enn nok å gjøre med en tre måneder gammel baby.

Jeg vet jo ikke om det er rutine å tilby dette, eller om jeg bare var heldig med legen. Denne legen hadde fulgt meg gjennom hele svangerskapet, og var også tilfeldigvis den som utførte snittet. Så det kan jo være at hun følte litt personlig ansvar.

Kanskje prematurforeningen har muligheter for å koordinere samtalegrupper eller noe slikt?

[Marian]

Jeg fikk tilbud om psykologhjelp på sykehuset og går fortsatt til denne psykologen noen ganger i året.

[Theron]

Det er jo helt håpløst at ikke ALLE blir tilbudt oppfølging.

med tanke på alt en går igjennom fra fødselen starter, og ja..hele det første året faktisk.

Synes liksom en blir sparket ut i "normal" livet igjen, som ikke lengre er normalt. Det hadde nok vært lettere hvis en fikk hjelp til å snakke om ting og hvordan en skal takle ting.

Vi får engasjere oss i prematurforeninger og jobbe med sånne saker slik at kommende mødre etter oss får det bedre og lettere

[Trulta]

Ikke hørt om noe som helst.. Gjennomgangen av fødselen ble gjort på 5 minutter før jeg ble "kasta ut" av barsel..

Jeg masa ikke etter mer heller, for jeg hadde fult fokus på lille som lå på nyfødt intensiv - og akkurat da var fødselen fortid og ikke noe å tenke på.

Nå - skulle jeg gjerne ha fått snakket litt om det hele.. Svangerskapet var tøft og jeg ble selv stilt til ansvar for å vurdere om jeg var syk nok/frisk nok hele tiden..

Jajamennsann.. skulle jo ikke klage her nei.. kremt..

svar på spm:

Nei, jeg er ikke medl i noen slik gruppe, og har heller ikke blitt spurt om å være med i en.

[APRIL]

Fikk aldri noe som helst tilbud om dette da jeg født i uke 33 med førstemann,fikk derimot veldig god oppfølging og samt.med barnelege og omvisning på intensivavd. for nyfødte mens jeg var innlagt på Ullevål før fødsel.
Føler faktisk et større behov for hjelp nå etter at nr to er født,akkurat til termin.Svangerskapet denne gang ble fylt med mere redsel enn første.Vi hadde et så utrolig stort ønske om flere barn og måtte til slutt gjennom flere prøverørsforsøk og en abort før det mirakuløst satt av seg selv.
Gleden var enorm samtidig som vi hadde prematurfødselen fra forrige sv.skap og en abort som en demper i bakhodet,midt i alt døde også pappa.
Fikk blødning i uke 7 og ble innlagt på Riksen med forkortet livmorhals i uke 18 og ble liggende der til uke 34.
Tror aldri jeg har vært så redd noen gang og kjenner jeg ikke klarer å kvitte meg med den tiden selv etter fem mnd og et fullgått sv.skap.Føler bare et voldsomt behov for å snakke med en riktig person.

Prøvde noen samt med en psykiatrisk sykepleier i kommunen som helsestasjonen henviste meg til,men synes det ble bare tull.Tror man må snakke med noen som har slike tilfeller som oss.

APRIL.

[Lykke]

Hei.
Jeg fødte Viljar 4 uker før termin, men han var stor og frisk likevel. 3360 gr.og 50 cm.
Så jeg har ikke hatt et bittelite prematurt barn.
Jeg fikk forgiftning i uke 34 og var innlagt på KK siste ukene .
Dette var som en reprise av min første fødsel for 4 år siden..
det var en kunstig igangsatt fødsel som varte og rakk for han satte seg fast høyt oppe i bekkenet mitt.
Til slutt fikk de dradd han ut med vakum.
Og da var han svært medtatt og nesten kvalt. Jeg revnet noe grasalt. Og alle stingene gikk opp etter noen dager og ble betente
Jeg kjenner de fremdeles..
Jeg hadde fått total fødselsangst av første fødselen, og ringte KK for å få en samtale.
Det ble hele 4 samtaler før jeg ble syk og innlagt til Observasjon.
Med grining og hyling fra min side, og en vennlig lege som tok imot og forklarte om igjen og om igjen .
ALT som jeg var redd for og som hadde vært vanskelig/vondt /traumatisk sist fødsel ble gått gjennom.
Notater ble tatt og lagt til journalen min.
Og da de måtte sette igang fødselen visste både JEG og DE hva vi hadde snakket om og AVTALT.
Alt ble tilrettelagt så langt det kunne,
jeg har bare godord å si om legene og personalet på KK
Selv om selve fødselen var identisk som sist (minus vakum og totalreptur)
var fødselsOPPLEVELSEN totalt annerledes ..den var GOD!
Jeg var overlykkelig for å få prøvd en "god" variant også, selv om det var forgiftning og et tungt svangerskap.
Det var slitsomt før fødselen, med mye angst, lite søvn og vonde tanker.
Jeg angret på at jeg hadde blitt gravid for
di jeg gruet meg så fælt
Jeg ønsket meg keisersnitt og var lei meg for at jeg ikke fikk det.
Og jeg følte meg SÅ alene for at ingen kunne forstå det..
Jeg skjønner veldig godt dere som gruer dere for å bli gravide /føde etc.
Men mitt råd er å ta kontakt med sykehuset og be om en samtale.
Det hjalp iallefall meg veldig godt .
MASSE LYKKE TIL, JENTER !