Sniker meg innom her igjen med et par spørsmål...

[Dru]

Var innom har med noen spørsmål for en stund siden, som jeg fikk mange gode svar på! Nå prøver jeg meg igjen, for nå har det dukket opp flere ting jeg lurer på.

Nå har mitt lille tantebarn blitt 4uker, og er en frisk og sprek liten kar. Han var 1050gram da han ble født i uke 29+4, og nå har han passert 1600gram. Han lå i kuvøse i 2 og ei halv uke, og nå ligger han i varmeseng sammen med de "store" barna.

Termin var i utgangspunktet 6.jan, men siden det går så bra, er det en sjanse for at han kan komme hjem til jul. Vi skal feire jul sammen med svigerfamilien, men da jeg snakket litt med min svigerinne (barnets mor) om det i dag, mente hun det vil bli en litt tungvinn julefeiring da. Hun sier at han skal ha mest mulig ro, så da kan ikke min sønn på 1 og et halvt år være der samtidig som han. Dette også pga at hun er redd for smitte. Hva syns dere?

I følge henne skal han ha mest mulig ro i hele sitt første halve leveår, og hun sier også at han ikke skal ut heller. Syntes dette hørtes litt rart ut jeg, og lurer på om hun har misforstått noe, men vil gjerne høre med dere eksperter før jeg setter i gang en stor diskusjon rundt dette... Vet jo at premature er mindre motstandsdyktige mot sykdom enn fullbårne, men de trenger vel også stimulering som andre babyer..?

[APRIL]

Skjønner hennes bekymring veldig godt.Fødte selv for tidlig første gang uke 33 så han var ikke ekstremprematur,men måtte være på sykehuset en mnd før vi fikk han med hjem.Legene sa også til oss at når han var skrevet ut så var han å regne som en "vanlig" baby,men vi burde ikke gå ut om det var minusgrader den første tiden.
Jeg var forferdelig engstelig og var overbevist om at han ville dø om han ble forkjølet,ikke godt å være så redd,så jeg hadde nok ville rådet henne til en samtale med noen på avd som forklarer henne godt hva de tåler å bli utsatt for.Tror heller ikke det skulle være noe problem å være sammen med dere i julen,men skjønner om hun er sliten og engstelig og heller vil være bare sammen med sin lille fam.nå.En stor påkjenning å få et barn for tidlig.
Håper dere finner ut av det og får en fin jul.

[Dru]

Ja, jeg skjønner også at hun er bekymret, men det hadde nok vært lettere for meg å snakke ordentlig med henne om dette om hun hadde vært søsteren min...
Ser for meg at det kan bli noen veldig ensomme måneder for henne og babyen hvis de har tenkt å sitte inne, og hun mener de ikke kan ha besøk før han har blitt 6mnd...
Gutten har ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, og legger på seg 200gram i uka nå, så det kan virke som om han er en sterk gutt.

Jeg hadde respektert ønsket hennes.
Jeg ville ikke feiret jul med en på 1,5 år første jula med min lille premature.
For det første er det smittefaren, i RS sesongen er jo alle større barn potensielle smittefarer. Går sønnen din i bhg. i tillegg ville jeg holdt min lille unna han til våren og RS sesongen var over og slikt ja.
Premature er mer utsatt. Og redselen for sykdom er stor. Man er vant til et helt sterilt sykehus.
Og mange premature blir fort overstimulert, og da trenger de mest mulig ro, de trenger å bli skjermet, støyende 1,5 åringer er ikke ideèlt da.
En helt annen ting er at å få et prematurt barn er en voldsom påkjenning, man er gjerne livredd for barnet, og man har en liten krise med alle opp og ned turer i fanget på nabokuvøsa og pleiere osv., null privatliv.
Man er gjerne sliten og har behov for å beskytte både seg selv og baby når man kommer hjem.
Jeg ville ha mest mulig tid alene, i ro og fred, og bare kose meg med babyen min når vi kom hjem.

[APRIL]

Opprinnelig postet av lil' c

Jeg hadde respektert ønsket hennes.
Jeg ville ikke feiret jul med en på 1,5 år første jula med min lille premature.
For det første er det smittefaren, i RS sesongen er jo alle større barn potensielle smittefarer. Går sønnen din i bhg. i tillegg ville jeg holdt min lille unna han til våren og RS sesongen var over og slikt ja.
Premature er mer utsatt. Og redselen for sykdom er stor. Man er vant til et helt sterilt sykehus.
Og mange premature blir fort overstimulert, og da trenger de mest mulig ro, de trenger å bli skjermet, støyende 1,5 åringer er ikke ideèlt da.
En helt annen ting er at å få et prematurt barn er en voldsom påkjenning, man er gjerne livredd for barnet, og man har en liten krise med alle opp og ned turer i fanget på nabokuvøsa og pleiere osv., null privatliv.
Man er gjerne sliten og har behov for å beskytte både seg selv og baby når man kommer hjem.
Jeg ville ha mest mulig tid alene, i ro og fred, og bare kose meg med babyen min når vi kom hjem.

jeg er litt enig med deg jeg også,jeg husker bare hvor redd jeg var for at vår skulle bli dårlig og som du sier er man så forferdelig sliten og trenger tid til å komme seg og bli kjent med den nye lille.
Kan jo være at hun endrer mening om mye etter å ha kommet litt inn i rollen som mamma til en prematur,men la henne styre tempoet er mitt råd.

[Dru]

Takk for gode svar!

Lurer forresten på om jeg kanskje ikke uttrykte meg helt klart i første innlegg, men det er altså ikke snakk om at vi skal være sammen med dem hele jula, men kun på julaften. Både svigers og svigerinna mi bor rett borti gata her, (digresjon: er ikke det alles drøm...), så resten av jula kan vi selvfølgelig dele oss!
Hadde jo vært hyggelig å være alle samlet til julemiddag og pakkeåpning på selve julaften, da...

Jeg skjønner at du hadde synes det var koselig jeg og. Men dog, synes virkelig du skal respektere ønskene hennes. Det kommer mange, mange julaftener i årene framover, og barnet blir ikke borte.
Kanskje de ikke tør å utrykke seg så sterkt fordi de er redde for å såre neon av dere, da er det enda viktigere å høre på dem.
Det blir kanskje mer slitsomt/stressende for dem, og ikke så koselig, særlig hvis de ikke egentlig har lyst pga. det ene og det andre. Kan være mange grunner, jeg nevnte bare noen.
Vi var på syekhuset første jula med snuppa mi, men det betydde faktisk ikke så mye, vi åpnet noen pakker alene, og ellers koste vi oss masse, som hver dag. Jul kom veldig i bakgrunn pga. snuppa som fortsatt lå på intensiven. Tenkte såvidt over at det var jul og slikt den gang, barnet hadde fullstendig fokus.
Jeg ville være veldig forsiktig med å presse dem i hvertfall, det er det siste de trenger. Man vet virkelig ikke hvordan det er å være i den situasjonen uten å ha vært der selv.

[Dru]

Opprinnelig postet av lil' c

Jeg skjønner at du hadde synes det var koselig jeg og. Men dog, synes virkelig du skal respektere ønskene hennes.

Jeg ville være veldig forsiktig med å presse dem i hvertfall, det er det siste de trenger. Man vet virkelig ikke hvordan det er å være i den situasjonen uten å ha vært der selv.

Neida, skal ikke presse dem til noe.
Foreløpig har de ikke fått noen annen beskjed enn at han må være på riksen fram til termindato (6. januar), så det er ikke sikkert det blir en aktuell problemstilling i det hele tatt.

[Apple]

Jeg skjønner henne veldig godt. Det er vanskelig i starten når man er usikker og engstelig for det lille barnet sitt. Det har gått veldig bra med vårt barn, men husker jeg var temmelig stresset den første tiden i diverse familieselskap og alle som ville holde ham. Koste meg ikke i det hele tatt, men mulig jeg ville sett annerledes på det nå om jeg hadde fått et nytt barn. Og julen er jo RS-sesong, og småbarn bærer med seg mulig smitte. Vi fikk ganske forskjellige råd fra sykehuset, så det er vanskelig å si hva som er riktig og galt.

[Trulta]

Jeg forstår begge parter veldig godt

Men jeg hadde nok sagt som søstra di - vår lillegutt ble skjermet den første tidene etter vi kom fra sykehuset!
Ikke bare med tanke på smitte av andre, men også for støy og uro.

Jeg hadde det helt forferdelig - for mine dilemma var:

1) Følge mine instinkter altså skjerme lillemann for uro, stress og smitte..
Ang stress: det var jeg som ble fort stressa etter fødsel ved "forsamlinger" tenkte at det igjen påvirka han..

2) "Såre" andre med å si at de ikke fikk komme hele tiden, vi ikke kunne komme osv...

Ikke enkelt! Men heldigvis ble våre ønsker respektert, og vi fikk gjøre ting i vårt tempo.

Ønker deg og dine en riktig god jul!
I tillegg var jeg ganske "knekt" så jeg trengte nok den roa selv også.