For meg ble det utrolig tøft å få et prematurt barn. Jeg fikk derfor en alvorlig fødseldepresjon. :S Nå begynner det å gå bedre, og hverdagene med minstesnuppa, kan endelig begynne å nytes. Hun har hele tiden vært frisk, men har nå hatt en hoste siden august. Vi har fått astmamedisiner i håp om at det skal hjelpe, men jeg føler ikke de hjelper noe særlig. Legen mener på at ho sikkert har bronkitter som avløser hverandre.
Forholdet mellom mannen og meg, var i grunn tøffest da minst lå på sykehuset. Det var fordi han taklet dårlig å være hjemme alene med ho eldste i mange timer hver dag. Men han måtte bare og det gikk jo kjempebra med de to.