Dere som har vunnet over angsten....

.. hva gjorde dere?

Jeg trenger bare gode råd på hvordan dere mestret den.
Jeg har hatt angst i mangen år. Den er ikke like sterk hele veien , men i det siste året så har angsten vært veldig sterk. Jeg fungerer i det daglige, det er enkelte situasjoner som jeg har mest angst for.
Fly er en ting. Den tør jeg å snakke åpnet om, men jeg får ofte angstanfall når jeg går å handler mat. Ikke klær i klesbutikker, men spesielt i matbutikker. jeg vet det høres helt teit ut, men i mat butikker så handler folk mye, og jeg må ofte stå i kø. Det takler jeg ikke. Jeg kan godt stå i andre køer. Trengsel på konsert osv takler jeg. Men ikke i matbutikken.
Jeg vet jeg må oppsøke angsten for å mestre den. Men andre ting. Kosthold, kosttilskudd? Vil ikke gå på medisiner, gjorde det ett år, ble bare verre etterpå. Alternativ behandling?

Trenger gode råd

Jeg øver meg på å puste og sier fine ting til meg selv. Hvis det er mulig (altså ingen ser meg) skjærer jeg grimaser og hopper på stedet. Jeg unngår ALDRI situasjonene som gir meg angst, det gjør det bare verre. Jeg tillater meg selv å være redd, og øver meg på å vite at det ikke er farlig å være redd.

Jeg vil anbefale fysisk og psykisk trening (meditasjon er bra). Hvis du klarer å forbedre kontrollen over tankene dine, blir det lettere å leve med angsten.

Velger å skrive anonymt...

Jeg har for tiden angst og katastrofetanker etter å ha vært gjennom mye de siste årene. Jeg greide til slutt ikke å jobbe mer, og har fortalt legen min hvordan jeg har det. Han søkte meg til psykolog, og i dag har jeg vært til vurderingssamtale! Bare den samtalen hjalp meg veldig. veldig godt å kunne fortelle noen hvordan man føler det, uten at det er noen som synes man er rar på noen måte. De har vært borti det meste, og kan hjelpe på mange måter!

Tror det kan være greit å få snakket med noen profesjonelle som kan hjelpe deg å sortere tankene dine, sånn at du får det bedre i hverdagen!!

[LynxLynx]

Jeg ble kvitt angsten min ved konfrontasjonsterapi, selvpålagt sådan, og en familiekonstellasjon etter Bert Hellingers metode.


Famileikonstellasjon som metode ble utviklet, og er i stadig utvikling av tyske Bert Hellinger, en av de mest innovative og viktigste bidragsyterne i moderne psykoterapi. Han har utviklet en metode som åpner opp for å se hvordan hendelser og følelser i familien påvirker oss, både den familien vi har rundt oss nå, og de som ikke er blant oss lenger. Alle påvirker de oss, for vi er forbundet med hele vår familie og alle de konflikter og problemer som måtte ha vært i familien. Det viser oss at mange av de problemene vi har i dag, gjerne kommer av konflikter, sorg, tap, smerte, overgrep og utestengelser tidligere i familien. Den angsten du føler trenger ikke være ”din” den kan være ”arvet” av et tidligere familiemedlem, eller komme som følge av konflikter i familiesystemet. Enhver famile har et hierarki, et system og en egen orden. Samvittighet, føleser, sjebne og lojalitet flyter rundt og blir ofte skjevt fordelt. Noen blir bærere av familens problemer, andre forties eller representerer familiens skam

Under en konstellasjon blir disse konfliktene og forbindelsene synliggjort, og ofte også helbredet. Det skjer gjerne i gruppe, men også som individuell terapi. Mest kraftfullt er gruppearbeid. Du trenger ikke dra med deg familien for å sette opp en konstellasjon, de andre gruppedeltagerne representerer familiemedlemmene dine. Det kan ligne et sjakkbratt med levende mennesker… Når man står som representant vil man få inntrykk og følelser fra den man representerer, og man forholder seg til de andre i familien. Da kommer konfliktene, følelsene og ”knutene på tråden” fram i lyset, og man kan forholde seg til dem og få en dyp innsikt i seg selv og se hvor årsaken til egne problemer ligger.


Det er en mektig og frigjørende opplevelse. Jeg spøy som en gris kvelden etter ”min” konstellasjon, var mye gruff som skulle opp…

Vil anbefale psykolog. Kognitiv adferdsterapi mot (ulike typer) angst hjelper som oftest

Anbefaler ellers denne boka (Trange rom og åpne plasser av Trond Berge og Arne Repål) som selvhjelpsbok:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...=142678&rom=MP

Lykke til

Jeg jobbet meg gjennom den sammen med psykologen min. Brukte dager med overskudd til å øve, dra i mine egne grenser, stadig utfordre meg selv til å klare litt mer enn i går. Det var en hard kamp, men jeg vant. Så sant jeg ikke er fullstendig utslitt har jeg ingen som helst symptomer på angsten som bare for noen år siden styrte livet mitt.

[SiRi_25]

Jeg går på medisiner som, når jeg blir overdosert (er kronisk syk), gir meg angst og tvangstanker. Det er helt jævlig! Det siste nå (før tvangstankene) er at jeg ikke kan kjøre i tunneller! Får innsnevret synsfelt og en lammelse i hele kroppen idet jeg kjører inn... Innbiller meg at jeg mister synet og kjører i veggen. Hvis jeg klarer å konsentrere meg om noe annet, kan det gå. Det eneste som hjelper er å ringe noen å snakke svada - for å tenke på noe annet. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke unngår tunneller, men aldri med barn i bilen! Ikke før jeg er trygg igjen. Heldigvis er jeg ikke avhengig av bil i dagliglivet ... Men jeg tror man må eksponere seg for det man har angst for, for å bearbeide det. Hvis man unngår situasjonene underbygger man angsten og den blir verre, tror jeg

Kan også få angst i butikken, men har et triks hvor jeg går med musikk på øret og prøver å ikke ense andre mennesker. Derfor handler jeg ofte alene. Hvis jeg må konsentrere meg om en, følger alle de andre med.. Lettere å distansere seg fullstendig. Også unngår jeg å handel når det er mye mennesker i butikken. Fredag kveld etter at ølsalget er stengt er knall!

Ellers har jeg slitt med tvangstanker. Jeg har nylig lært at man verken er gal eller farlig for seg selv eller omgivelsene og dermed forsvant angsten litt. Søkte etter "tvangstanker, bli kvitt" på google og kom over et selvhjelpsnotat som hjalp meg. Kan sende deg det på mail hvis du vil, send meg pm.

Jeg skjønner at du har det forferdelig nå, jeg håper du kommer deg ut av det. Det finnes et tilbud som heter "angstringen" som jeg har ønsket å gå på, men det har ikke passet foreløpig (bare vært åpent i 2-3 uker, en dag i uka). Jeg tror det kan hjelpe. Også tror jeg det hjelper å ikke skjule det for andre. Det er ikke noe å skamme seg over! Det hjelper å snakke om det

Stor klem til deg