Fødselsdepresjon

Noen andre her som har fått diagnosen fødselsdepresjon, og blitt behandlet med Fontex?

Jeg klarer ikke å reise fra barna mine, jeg er redd det skal skje noe med de eller meg, så det blir siste gang jeg ser de. Klarer ikke å reise noe sted med de heller, ser for meg at vi havner i bilulykke, at bilen havner under vann, og at jeg ikke klarer å redde de ut.

Hysterisk redd for å miste de, og like hysterisk redd for å dø selv. Klarer ikke å sove, bare ser for meg alt som kan skje både de og meg, og jeg blir helt utslitt av å tenke krisetanker hele tiden.

Legen mente jeg hadde helt klare tegn på fødselsdepresjon, og vil at jeg skal starte på Fontex. Jeg er litt skeptisk til tabletter, men skjønner jo selv at jeg ikke kan fortsette sånn.

[Berta]

Jeg bare undres. Det kan virke ut ifra det du skriver at du er veldig redd for barna dine, at du har en tett tilknytning til dem og er redd for å miste dem? At du er kjempeglad i barna dine?

Har det blitt gjort et scoringsskjema på deg (feks Beck)? Har det vært drøfta samtaler videre?

Om du begynner på antidepressiva og ammer, vær endelig klar over at en del leger ikke har satt seg nok inn i om det er ok med amming eller ikke. De fleste produsenter er mer opptatt av å helgardere seg mot søksmål fremfor å komme med korrekt info om dette. Det er derfor opprettet RELIS fra Statens side som kommer med upartisk informasjon om legemidler ifb bla amming. Det viser seg at svært mange kan både amme og gå gravide om en søker "rett" kilde. Et lite tips bare, i tilfelle du bestemmer deg for å begynne med dette, ammer og får beskjed om å slutte. Ta det ikke for god fisk, men be om å få info fra andre enn produsenten selv, og be da legen din søke opp hos feks RELIS for mer info.

Om det ikke er forenlig med amming, finnes det andre og lignende medisiner som kan brukes under amming.

Jeg er veldig knyttet til barna mine. Har en tidligere depresjon bak meg, for rundt 8 år siden. Den yngste (8 mnd) har aldri sovet en natt, det har vært styr og ståk med allergi og skriking, og jeg har vært utslitt av det. Utrolig kort lunte ovenfor barna og mannen. Eldstebarnet (3,5 år) stakkar, har måtte tåle en mor som roper og skriker, av utmattelse og fortvilelse, og som faktisk har knipset henne på kinnet flere ganger. Og jeg gråter av frustrasjon og skam etterpå, men jeg har vært så sliten og oppgitt, og har ikke klart å kontrollere meg...

Jeg har samtidig med at det har vært så mye styr med den yngste, strevd veldig med tankene mine, så selv om jeg skjønner (og har skjønt) at jeg burde skaffe barnevakt, og komme meg bort en helg, for å komme meg litt på topp igjen, så tør jeg ikke, fordi jeg ser for meg alt som kan skje, og er redd for at de skal dø mens jeg er borte, så jeg aldri får se de igjen.

Jeg ammer den yngste litt enda, men det er ikke noe problem å slutte med det, men i følge legen kunne jeg godt amme litt til, så fremt jeg ikke merket at h*n fikk bivirkninger.

Legen ville at jeg skulle ta Fontex i 14 dager først, så skulle vi diskutere eventuellt andre behandligsformer da. Det har ikke blitt fyllt ut noe skjema.

Jeg leser så forskjellige erfaringer med Fontex, så jeg må innrømme at jeg blir litt skeptisk...

[Berta]

Opprinnelig postet av Deprimert

Jeg leser så forskjellige erfaringer med Fontex, så jeg må innrømme at jeg blir litt skeptisk...

Jeg skjønner at du er skeptisk. Hadde vært det selv også, men noen ganger må en veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

Uansett, medisiner har både fordeler og ulemper. En medisin kan være god for en og ikke bra i det hele tatt for en annen. Nettopp derfor er det så bra at det finnes flere ulike medisiner på markedet mot samme tingen. Det eneste du kan gjøre, er å forsøke og se hvordan det virker på akkurat deg. Å sammenligne med andre blir neppe riktig for deg.

[Nicy]

Jeg syns jo egentlig at det høres litt merkelig ut at du bare skal begynne rett på medisiner uten noen samtaleterapi eller annet. Men det er kanskje vanlig.

Jeg begynte med Fontex for to mnd siden, men av helt andre grunner. Eller dvs, pga depresjon, men ikke av samme årsak. Jeg var også veldig skeptisk, men fant til slutt ut at det var verdt å prøve det. Det hjelper vel neppe at jeg skriver mine erfaringer her, for som Berta skriver er det helt individuelt hva som hjelper for hver enkelt.

[Nellemor]

Jeg brukte Zoloft mens jeg ammet sistemann og det var et av de midlene de hadde lengst erfaring med fortalte legen, fordi det har vært på markedet så lenge.

Jeg var så langt nede i den perioden at hverken jeg eller legen så noen annen utvei enn å bruke medisiner. Går fortsatt på antidepressiva, men byttet til Cipralex etter at jeg sluttet å amme når han var halvannet år.

Jeg har derfor ikke erfaring med Fontex, men synes som en annen her også nevner at samtaleterapi er svært vitkig for å komme seg ut av en depresjon - kanskje også i kombinasjon med antidepressiva.

[*star*]

Var også veldig skeptisk til tabletter, men innså at jeg bare måtte.
Bruker ikke Fontex da, men cipralex og det fungerer veldig greit

[Tingeling84]

Jeg har også fortsatt fødselsdepresjon, men bruker Citolaphram (eller hvordan det skrives). De funker så som så. Jeg måtte også gi opp ammingen da vesla var 8mnd. Savner det litt, men man må liksom bli frisk selv også, for å kunne ta seg av de små.