Hva er då så skjer?!

Hei jeg er en 22år gammel jente så bare må få noe av hjertet, å vist noen har erfaringer eller meninger så kom gjerne med det.

Dette begynnte for noen uker siden, jeg trodde først var influensa eller spysyken. Det som skjer er at jeg bil utrolig kvalm og svimmel å så skjenner jeg at kroppen binder seg, så slår det seg helt til magen å jeg må springe på do, så begynner skjelvingene. Hele meg begynner å rister.
Jeg gikk til legen min som mente jeg hadde fått en sykisk smell, så jeg fikk noen tabletter så jeg har tatt hele veien, men di siste dagene har di ikke hjulpet å hele prosedyren har holdt på om nettene. Så jeg var hos legen igjen i går å han sa at han nektet å gi seg før vi har funnet ut av dette så han tok masse prøver av meg som han sendte videre. Han sa at han skulle begynne innerst å jobbe seg utover, å det hva jo litt betryggende. Men jeg føler jo at jeg holder på å bli gal. Jeg blir helt tussette i hodet av dette. Jeg vil bare bli "normal" igjen!

Måtte bare få det ut takk til dere som gadd å lese dette, som sakt kom gjerne me egne meninger eller erfaringer.

[Ariadne]

Kan ikke hjelpe men bra legen tar tak i det!

[super sjefa]

Jeg har tidligere slitt med angst, å når jeg hadde angstannfall, så opplevde jeg den fysiske delen slik du beskriver.

Krysser fingre for at det ikke er noe allvorlig, å at du kanskje bare har behov for å snakke med noen

Opprinnelig postet av super sjefa

Jeg har tidligere slitt med angst, å når jeg hadde angstannfall, så opplevde jeg den fysiske delen slik du beskriver.

Krysser fingre for at det ikke er noe allvorlig, å at du kanskje bare har behov for å snakke med noen

Hva gjorde du for å få det til og slutte?

[super sjefa]

Jeg fikk angst etter et veldig dramatisk KS, der jeg var så uheldig å oppleve at bedøvelsen ikke virket. Det vil da si at jeg kjente at den skar meg opp. Så angsten jeg hadde var for kniver og alle andre slags ting som det var mulig å skjære med. Jeg har bare hatt angstanfall etter fullførte sv.skap og mens jeg har gått gravid)å angsten min var knyttet til at jeg så bilder av at den nyfødte ble påført de samme smertene jeg opplevde under ks. Jeg var hysterisk å måtte i perioder holde meg helt unna kjøkkenet, kunne ikke vær alene på kjøkkenet. Jeg kunne ikke vær alene med den nyfødet ( sleit med angsten fra eldste snuppa var 2-6mnd, når mellomsnuppa var 3- 8mnd og i det siste sv.skapet)
Så for meg var det aller beste å trekke meg unna situasjonen som gav meg angs. Måtte til psykolog for å finne ut hvorfor jeg så bilder i hode mitt av at jeg påførte barnet mitt skader. Gikk på tab. etter at jeg fikk nr.2. Var i mange samtaler med jordmora mi og fastlegen, men bare en gang hos psykologen siden vi fort fant ut at det var innlysende at jeg aldri kom til å skade barnet.
Å det jeg gjør nå hjelper veldig mye (altså å skrive her på forumet, hjelpe andre som sliter). Skriv ned følelser, snakk masse med personer du stoler på.

Håper at dette kan hjelpe litt.

Om du vil så er det bare å skrive pm
Ønsker deg masse lykke til videre.'

Vennligst ikke quote meg, da jeg ønsker å fjerne innlegget etter en stund.

Er det noen spesielle situasjoner dette skjer? Noen sammenheng i forhold til når "anfallene" kommer?
Jeg syns også det høres veldig ut som angstanfall..

Dette høres ut som angst ja. Jeg anbefaller deg å kontakte psykolog. Det er en god start. Angst kan komme som lyn fra klar himmel. Man trenger ikke å ha opplevd noe vondt eller noe som skulle tilsi at det er naturlig at angsten kommer. Kanskje er det noe du har fortrengt som du trenger å snakke om. Husk at angst ikke er farlig, bare veldig veldig skremmende. Skjønner at du ønsker deg "normal" igjen. Du må bare igjennom en prosess først. Jo forterer du finner ut hva kroppen din trenger eller hva den trenger å jobbe seg igjennom jo nærmere er du målet.

Lykke til.