Hva kan det være?

Sånn uten å si for mye,her er hva som skjer med en slektning av meg:
-Fikk barn nr 1 18 år gammel
-Lot foreldrene ta omsorgen for barnet mens hun selv bodde i samme hus
-Giftet seg da barnet var 3 år gammel,og flyttet fra det
-Fikk 5 barn med ektemannen
-Brukte penger på klær og ting til huset gikk på tvangsauksjon
-Forelsket seg i naboen og ble gravid med barn nr 7
-Vinglet fram og tilbake mellom ektemannen og naboen fram til DNA-test viste at naboen var far til barnet
-Flyttet sammen med naboen,fikk på denne tiden diagnosen manisk depressiv.
-Dumpet naboen og giftet seg med ny mann,en barnløs type
-Får refinansiert huset og svir av 2 millioner på ting
-Ektemannen misliker barna og legger de for hat,men denne damen fortsetter forholdet og skyver barna vekk
-4 av barna er over 18 og oppdager at moren har tatt penger fra de,80 000 fra den eldste,20 000 fra nr 2,60 000 fra nr 3,30 000 fra nr 4.pengene er brukt på TING,kredittkort og mobilabbonnenement
-De eldste barna bor hjemmefra,nr 6 er nå 14 år og nr 7 8 år
-Barn nr 1 rapporterer nå moren til barnevernet
-Forteller nr 6 at hun vil skilles fra den nye ektemannen,noe barnet er veldig glad for,men ombestemmer seg
-Barnevernet ser at ting ikke stemmer,det er mangel på stabilitet,grenser,hygiene og alt annet
-Nr 6 blir tatt av barnevernet og flyttet til faren
-Mor og ektemannen forteller familie og venner at de har det veldig bra nå som nr 6 er flyttet ut,og at de er lykkelige for at de har nr 7 siden denne liker den nye ektemannen så godt
-Barn nr 1,3 og 4 møter mor og ektemannen i et møte sammen med lensmann,barnevern og psykiatri.De får sjansen til å stille spørsmål og krever svar.Moren og ektemannen klarer ikke å svare for seg på noen punkter,men signerer gjeldsbrev fra barn nr 1 og 3.
-Etter møtet er moren og ektemannen mer lykkelig enn noen gang.

Dette ble rotete og langt,og det hører mye mer til historien.Men hjelp meg her,dette handler vel ikke bare om å være manisk depressiv? Denne moren skal utredes for flere ting,men det hadde vært fint å høre hva andre tror.

Hilsen nr 1

Huff, dette virket som en vanskelig familiesituasjon. Såvidt jeg forstår det er du hennes første barn? Jeg kan ikke stille noen diagnose. Og det er heller ikke alltid noen enkel diagnose å gi. Det at hun er manisk depressiv kan væe noe av årsaken til hennes handlinger og livsstil, men det finnes mennesker som tar de underligste valg uten at det nødvendigvis er en sykdom som gjør det. Det er alltid så utrolig trist å se at barna deres må lide under dette. Det er i slike tilfeller en tenker at det burde ikke vært lov for alle å få barn.

Jeg vil iallefall si lykke til til deg! Jeg håper dere i samarbeid med fagfolk kommer frem til en god løsning.

Har du lest om biopolar? Hvor høyt oppe man er når man er oppe? Hvordan folk oppfører seg når de er oppe?

[lilje_21]

Først

Jeg håper du har hatt en god oppvekst hos dine besteforeldre slik at du har fått den omsorgen du har hatt behov for der (forstår det slik at du er den førstefødte). Maniske depressiv og bipolar lidelse kan jeg lite om. Vet bare at man gjør veldig mye rart når man er høyt oppe. Svir av penger osv. Da har man trua på alt. Til og med å kunne gå til månen. Når man er deprimert, så er man rimelig langt nede. En effekt av depresjon kan være at man blir veldig følelseskald mot andre mennesker. Derav uttalelsen om at man er glad for at nr. 6 ikke lenger bor sammen med mor og ny mann.

Høres ut som moren din har hatt denne lidelsen lenge. At hun ikke har vært frisk i mange år og er på en måte følelseskald.

Jeg ønsker ikke å unnskylde det moren din har gjort. For jeg tror dette har skapt en veldig vanskelig situasjon for dere barna. Det å ikke kunne stole på et annet menneske, spesielt moren sin er helt forferdelig.

Psykiske lidelser har det dessverre vært forsket for lite på, og jeg tror kanskje ikke du får de helt store svarene dine her inne. Foreslår at du tar kontakt med en psykolog eller leser om det sjøl for å få litt flere svar.

Aller sist: dette er ikke din feil

[xtina]

Jeg vil bare gi deg en god
Å være bipolar er ikke det samme som å ikke være en god omsorgsperson altså, så jeg tror ikke man kan gi sykdommen skylda for denne oppførselen her, selvom noe av det sikkert kan forklares med det.