Hvilke positive ting gjør dere?

Jeg tror jeg må starte ut anonym, men kommer sikkert med nick etterhvert.

Jeg sliter med meg selv, følelser, angst, redsel for ungene og ikke minst med å finne et fotfeste i tilværelsen. Jeg setter spørsmålstegn ved det meste og tar ikke i mot positve timuli i det hele tatt. ALle sier det går bra med barna- likevel så tror jeg ikke på dem- våkner med voldsom angst og er redd for dagen som kommer.

Jeg har alltid vært urolig, men dette har gått mye på de to siste årene. Jeg

Jeg vil så gjerne lære meg å fokusere positivt, jeg vil lærer meg å ta pauser, men er usikker på hvordan. Jeg lurte jo på om noen hadde lyst til å være med på dette prosjektet sammen med meg. Noen som jeg kan forplikte meg litt til.

Jeg tenker på å finne ting jeg kan drive med for meg. det kan ikke være store ting for jeg har dårlig nok samvittighet fra før.

Jeg vet jo at dere ikke kjenner meg så det er kanskje ikke så lett å svare, men jeg stiller spørsmålet likevel.

[charlie]

...bare et lite innspill..: for noen år siden hadde jeg en depresjon m langtidssykemelding. legen rådet meg til å gå minst 20 min hver dag, med såpass fart at jeg fikk puls. det høres helt sprøtt ut at det skulle ha noen virkning - det syntes jeg også - men man ble liksom mer positiv av det.

å gå ute i frisk luft, kjenne blodpumpa, få frigjort noen endorfiner i hjernen. så jeg kan ikke annet enn å anbefale det videre. lett å få til også, om ikke annet så at man går eller sykler til jobben eller går av et busstopp før/parkerer litt lenger unna.

ellers tenker jeg at hvis du ikke har fått noe støtteapparat fra før, burde du gjøre det nå. begynn med en time hos fastlegen. be gjerne kontordama sette av en dobbelttime. og lurer hun på hva det gjelder, trenger du ikke si det hvis du ikke vil. si at det kan du drøfte med legen, og hvis de trenger å vite det før timen kan han gjerne ringe deg (det pleier de ikke gidde, da... )

til deg.

[hondacrv]

Hmmm.... Ikke bra dette med angsten din. Energien går vel med til å prøve å holde den under kontroll, kanskje?
Enig med Charlie i det å komme seg ut. Det er viktig. KLarer du det selv om du har angst? Ta på musikk og gå?
Eller møte en venn på kafe en halv times tid?

HVa har du lyst å gjøre selv? HVa er koselig og hva be du glad av før alt ble slik det er nå?

[TobiMum]

For meg så har det hjulpet at jeg har innrømmet for meg selv at jeg har et problem og har tatt det opp med fastlegen min. Jeg har også vært og pratet med en psykriatisksykepleier.

Også har jeg lest masse om sykdommen. For meg har det hjulpet bare å vite at jeg ikke er gal, men har vært syk. Jeg har også skrevet anonymt her inne og fått mange oppmuntrende svar som har hjulpet meg og fått meg til å se at t.o.m jeg har en framtid.

Jeg har vært fin i litt over en måned nå. De negative tankene har prøvd å komme snikende, men har ikke fått lov til å bli værende. Jeg føler det blir litt sånn AnonymeAlkohollikere-opplegg og teller uker og dager jeg er fin.


Lykke til!

[PlutseligBaby]

Sign Charlie!

Fysisk aktivitet er utrolig viktig for sinnstemningen. Jeg fikk samme tips en gang i mitt liv da jeg slet. 10 min ut i verden og 10 min tilbake ble det sagt! Sett på litt glad musikk på ørene og kom deg ut! Sett en stjerne i kalenderen for hver gang du gjør det!

Er det spesielle ting som hindrer deg, så møt hindrene. Med museskritt! Face the fear! Og hver gang ser du at det går faktisk bra, og du er bedre rystet til neste gang.

River angsten i deg i en situasjon: minn deg selv på at du ikke kan dø av det, det er ikke farlig. Pust godt og vent til "anfallet" går over. Det er sjelden noen som ser at du faktisk sitter der å sliter! Hver gang du mestrer skal du være stolt over deg selv og fortelle deg selv at det gikk bra!!!

LYKKE TIL! Stor klem.

Hilsen ei som var ganske plaget, men som pr dags dato har ingen tegn utenom normal nervøsitet. Men ting tar tid... ta tiden til hjelp!