Jeg er redd!

Uff,maa bare skrive litt her naa,haaper noen kan troeste meg litt,og si det vil bli bedre....
Har slitt med angst og depresjoner i ca 3 mnd naa,i begynnelsen skjoente jeg ingenting,var saa redd hele tiden og ville helst bare ligge i senga mi.Redd for aa bli borte,redd for aa svime av,foelte meg saa svak at jeg ikke greide noen ting.Trodde jeg var alvorlig syk,men ble sendt paa forskjellige undersoekelser,uten at det ble funnet noe.For ca 4 uker siden begynte jeg paa tabletter,noe som heter Venlafaxin,og naa er jeg litt roligere.Ikke fuult saa redd hele tiden,men tankene er der veldig mye likevel.Er fremdeles redd for aa forsvinne,redd for aa miste kontrollen,foler meg anderledes ogsaa,hvor er det det blitt av meg,foler meg forvirret og redd ganske mye.Tanker som at alt er uvirkelig,er jeg virkelig meg og mye andre rare tanker.Har faatt henvisning til psykolog,men det tar tid aa faa komme dit.Jeg er paa en maate redd for aa leve,og redd for aa do!Ikke greier jeg aa graate heller.
Synes det er saa fortvilende,vil jo ikke bare sitte hjemme her,vil glede meg over livet,jeg har det jo egentlig veldig bra!
Er det andre som har opplevd noe lignende,og hvor lang tid maa man regne det tar for tablettene virker,og vil man noen gang bli seg selv igjen?
Har jo ikke opplevd noe vondty eller traumatisk heller,bare vaert veldig mye stresset og sliten.IOg naa foeler jeg meg helt paa bunnen.Jeg vil leve,og ha det bra,og gjore at de rundt meg har det bra,ikke vaere redd og engstelig og redd for aa do hele tiden!

[LilleTrille]

Om du går på p-piller, så kan de faktisk forverre angst og depresjon. Jeg ble MYE bedre da jeg slutta på de.
Send meg en PM om du lurer på noe mer, vil ikke utbrodere her

Lykke til, det går over!!

[Izzy]

Vil bare gi deg en
Håper du får den hjelpen du trenger så snart som mulig

Du vil få det mye bedre!
Det er en grunn til at kroppen din har sagt fra nå. Det er noe den trenger, som du må finne ut av. Du sier du har vært stresset og er sliten. Det kan være nok. Samtaleterapi er bra, så det burde du se frem til. Håper det ikke tar så lang tid før du får time. Kanskje kontakte noen private? Psykiatriske sykepleiere er også flinke til sånt, og noen driver privat vet jeg. Da kan du få time raskere. Jeg vet det ikke er lett, men prøv å ikke fokuser på angsten. Prøv å tenkt på noe som er bra. Hvis det er vanskelig, må du bare lure hjernen din til å tro det. Si en positiv setning om et eller annet. Kan bare være om en gjenstand eller lignende. Hvis du gjør dette ofte begynner du å snu tankegangen (følelsene) som styres av hjernen. Det er jo slik at vi får mer av det vi fokuserer på. Det finnes bøker om selvhjelp/selvutvikling osv. Les og bruk metodene i bøkene. Det finnes lydbøker også. Du må rett og slett snu tankegangen din. Lykke til i prossessen. Husk at du fra nå er på vei "oppover" igjen. Det er så utrolig mange som har det som deg. Klem

Godt at du har tatt kontakt - trist at det tar så lang tid å komme til psykolog.

Når du får time er det viktig at du stiller krav både til kompetanse (en psykolog har 6/7 års utdanning og psykologspesialist 5 års tileggsutdanning i menneskers mentale fungering, en psykiater er en lege (lite om det mentale i grunnutdanning) men med 5 års tileggsutdanning og psyk sykepleier har 1 år tileggsutdanning. På toppen har alle de overnevnte kurs / spesialutdanninger i tilegg (som ikke kompenserer for det de eventuelt ikke har av grunnutdanning). Still også krav til egnethet - uansett utdanning kan folk være dyktige eller dårlige. Fungerer det ikke for deg: si fra!

I mellomtiden vil jeg anbefale deg "Trange rom og åpne plasser" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...oduktId=142678) av Berge og Repål (angst) eller "Lykketyvene" (http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...0219&rom=MP)av samme forfattere. Begge disse bøkene er gode. Det finnes også endel selvhjelpsbøker av varierende kvalitet.

Det er gangske vanlig at folk vil si "forsøk å tenke på noe annet". Det kan være er en metode når problemene er mindre (ikke blitt psykiske lidelser) men fungerer i de fleste tilfeller svært dårlig når man har utviklet angst / depresjon. Det blir som om jeg sier til deg "ikke tenk på en rosa elefant" - du vil garantert tenke på den... Det er bedre å akseptere de tankene som kommer og heller lære seg å sette spørsmålstegn ved dem - det blir litt langt å forklare her men du kan lese mer i bøkene jeg anbefalte.

Lykke til.

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...=130219&rom=MP

Det snek seg litt mange bokstaver inn i den ene lenken. Prøv denne.

Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å si hvilke metoder som virker og ikke. Dette er jo så individuelt. Selvfølgelig fint å komme med råd. Det med å tenke/fokusere på noe annet, betyr ikke at man skal glemme eller gjemme bort det man sliter med. Absolutt ikke. Det MÅ jo ut og frem og jobbes med. Men, sånn i det daglige tror jeg ikke det hjelper stort å lulle seg inn i sin egen boble. Jeg snakker av erfaring. Ikke lett, men kan hjelpe å lese selvhjelpsbøker f.eks. Det man fokuserer på får man mer av....

Bra at du tar tak i det!!

Opprinnelig postet av Uregistrert

Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å si hvilke metoder som virker og ikke. Dette er jo så individuelt. Selvfølgelig fint å komme med råd. Det med å tenke/fokusere på noe annet, betyr ikke at man skal glemme eller gjemme bort det man sliter med. Absolutt ikke. Det MÅ jo ut og frem og jobbes med. Men, sånn i det daglige tror jeg ikke det hjelper stort å lulle seg inn i sin egen boble. Jeg snakker av erfaring. Ikke lett, men kan hjelpe å lese selvhjelpsbøker f.eks. Det man fokuserer på får man mer av....

Dette tenker jeg mye på om dagen. Jeg har fått meg en støkk, men er redd for at jeg graver meg ned for mye. Istedet for å kjenne på de vonde følelsene kan man kjenne på de gode? Jeg har alltid hørt at man blir det man sier/tenker. Hjelper det å si til seg selv hele dagen "dette fikser du", "du er flink"- hjelper det hvis det er konkret nok? Jeg merker jo at det er et stort sprik mellom fornuft og følelser. Fornuften kan jeg styre, men ikke følelsene. Kan fornuften påvirke følelsene? Kan man bli bedre av å få satt ting i perspektiv? Jeg tenker for mye...det er problemet