Jeg tørner snart!

Jeg trenger noen gode råd for å klare å slutte å tenke de samme negative tankene hele tiden, opp og opp igjen, om akkurat det samme tema, nesten blitt til tvangstanker, eller kanskje de har blitt det alt...?

Blir veldig, veldig glad for om noen kan svare meg/gi meg råd. Føler jeg er den eneste i verden som har det slik. Står på vent i forhold til behandling hos psykolog, men jeg tørner nå snart.

[Phoeebee]

Ta kontakt med fastlegen.

Har kontaktet fastlegen for lenge siden, han som sendte henvisning til psykolog.
Det gjorde jeg for to mnd siden, fikk da beskjed om at det kunne være opptil 1år venting

Orker ikke å gå inn på akkurat hva tankene dreier seg om, men de er helt, helt unødvendige, handler om noe jeg ikke får gjort noe med uansett,skuffelse og usikkerhet og sjalusi er vel årsakene..

HVordan slutte med dette eller snu det??

[MTN]

Opprinnelig postet av Phoeebee

Ta kontakt med fastlegen.

Ja. Hva man bør gjøre avhenger av hvordan tilstanden din er og det kan en lege hjelpe til å kartlegge.

Anbefaler deg denne boka ( http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...oduktId=142678 ) som selvhjelpsbok inntil du får kyndig hjelp. Lykke til

Alternativt denne; http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...=130219&rom=MP dersom det er mer i retning depressive tanker du sliter med...

Jeg vil anbefale en nettside der veldig mange medlemmer støtter hverandre og gir råd akkurat om dette. Du kan jo lese info også.
www.aldri-alene.com
Men kontakt en kognitiv psykolog for å få bukt med dette og

[ChiChi]

det forumet syns jeg ikke var så veldig aktivt at det gjorde noe.....

du fikk ikke tilbud om å gå til psykiatrisk sykepleier da?
eller vil du ikke?
for hun jeg går til jobbet med meg om akkurat det du beskriver nå: å endre min negative tankegang.
at jeg fikk forandret den oppfatningen jeg hadde til noe som var mer sant.
(slet med at jeg visste at jeg var en dårlig mor, at jeg visste at sønnen min ville ha det mye bedre uten meg i livet sitt osv osv osv).
det er tungt å skulle bryte denne tankegangen da den for meg var helt sann.

gikk mye på å tenke over situasjoner som en reagerte på og spørre seg selv om den situasjonen kunne ha en alternativ løsnig enn hva jeg såg (feks er jeg en dårlig mor fordi sønnen min drakk saft?). for jeg "visste" jeg var en dårlig mor, men så begynte jeg å se om jeg kunne finne et annet svar.
"nei, jeg er ikke en dårlig mor fordi om sønnen min fikk saft. Han hadde hatt astmaanfall og all mulig væske var bedre enn ingenting"
så måtte jeg spørre meg selv om hvor troverdig den alternative løsningen føltes for meg.
om den føltes rett, så slet jeg ikke med den tanken resten av dagen slik jeg ville gjort til vanlig.

håper du får den hjelpen du trenger.
et råd fra meg ville ha vært å bytte fastlege rett og slett fordi på meg høres han/hun ikke særlig troverdig ut når du må vente så lenge selv om du sier at "hei, jeg trenger hjelp".
fikk selv en slik fastlege og da bytta jeg.
fikk en ny og han tok tak med EN gang

[Thea_84]

Som Palmolive sa så er jeg også i samme situasjo uten medesinen.

Er det hos psykriatisk pol du har blitt henvist? For der skal det kun gå en viss stund før du får hjelp. Du skal også få et brev fra dem når de har mottatt søknaden og hvor lang tid det ca vil ta. Jeg ville ha tatt meg en tlf dit jeg hvis det er dit du har blitt henvist for av og til gjør ikke fatlegene jobben sin. Ring og sjekk og de har fått henvisningen.

Hvis det er så ille at du føler at alt går skeis snart burde du heller få innleggelse på spykriatisk avd snarest.

Har forresten psykriatisk sykepleier, fikk det før jeg fikk psykolog.

[ChiChi]

syns Thea_82 skrev mye bra.

vil og si at jeg fikk komme på psyk.pol samme dag en dag jeg virkelig trengte noen å snakke med.
så det at du måtte vente et år høres helt horibelt ut

håper du finner trøst i noen av rådene her