Etter å ha vært deprimert i et år nå har jeg i dag endelig vært hos legen! Jeg har slitt noe sinnsykt i året som har gått! Jeg har lest om depresjon, og kjenner meg veldig igjen i alt som står. Jeg ønsker ikke på noen måte å "skryte på meg" en depresjon (tverdt i mot), men jeg ønsker nå å møte problemet og få ryddet opp..
Men da jeg kom til legen avfeiet hun det med at jeg mest sannsynlig bare var sliten og overarbeidet, og jeg føler ikke jeg fikk forklart hele problemet ordentlig.
Det var første gang jeg møtte denne legen, siden jeg har flyttet, så hun kjenner meg ikke.
Jeg fikk en ny time om to uker, for å se hvordan ting går..
Probelemet mitt har vært at jeg har blitt veldig innesluttet (er vanligvis utadvendt og sprudlende), har ikke klart å få herdagen til å gå rundt, ikke klart å oppfylle plikter og klokkeslett, ikke åpnet posten min, ikke hatt energi til å leke med barnet mitt, ikke stellt meg ordentlig, store problemet med å sove om natta (sovner somregel i 4 tiden om natten), ingen matlyst, kan være inne med nedrullte gardiner i dagesvis, finner ikke gleden i ting jeg vanligvis setter stor pris på, skjønner ikke meningen med livet, spiseforstyrrelser mm.
Dette er svært uvanlig til å være meg, jeg kjenner ikke meg selv igjen.
Føler meg litt snurt etter legebesøket i dag, for det har virkelig kostet å ta det steget og bestille meg legetime for å få hjelp til mine problemer.. Så ble jeg sittende igjen å bare nikke "jada, jeg er sikkert bare sliten", når jeg vet jeg har store problemer!
Uff... nå er jeg bare så fortvila!! Tankene jeg hadde før jeg gikk til legen i dag var et desperat rom om hjelp, nå MÅ jeg ha hjelp.. Så klarer jeg ikke å få fram problemet slik at hun skjønner at jeg trenger hjelp..
Hva skal jeg gjøre?
|