Kutta medisin for å bli gravid

Jeg har vanligvis gått på medisiner for min depresjon og angst, men for noen måneder siden kuttet jeg ut de for vi skal prøve å få barn igjen. Til å begynne med gikk det fint men nå føler jeg helt kaos. I steden for å være klar for å prøve føler motvilje.. Jeg er ujevn i humøret, jeg er mye sur og innimellom tviler jeg på meg selv, forholdet og alt. Det er så vanskelig for jeg var jo så klar før jeg sluttet på medisinene.

Jeg er så forvirra, skal jeg ignorere mine følelser nå og bare hoppe i det eller skal jeg lytte til de og vente.

Er det noen andre som kanskje har opplevd noe lignende?

[Berta]

Først av alt:
Hvem ba deg kutte medisinene, og var det sjekka ut med noe annet enn kun Felleskatalogen (som ikke er nøytral, og derfor finnes det flere kilder som bør sjekkes opp, feks RELIS om de var forenlig med graviditet eller ei?

Det har kommet frem en del tabber med tanke på kvinner som planlegger å bli gravide, er gravide eller som ammer og får beskjed om å kutte ut medisiner de ikke hadde trengt å kutte ut. Det er derfor jeg spør.

Ble det tatt opp andre alternativer du kunne bruke?

Takk for svar!
Det var legen som sa jeg skulle slutte, hun sjekket vel bare felleskatalogen. Jeg vet ikke. Hun sa det bare og det stolte jeg på. Blei heller ikke tatt opp noen alternativer jeg kunne ta, ikke som jeg kan huske hvertfall. Det er tungt altså, er ikke lett å ta seg av de barna vi alt har også når jeg føler meg sånn jeg gjør. Og da kommer tungsinnet over hjelpesløsheten og åssen jeg skal makte enda en.. Grøss. Kjipt at medisiner kan styre meg sånn..
Jeg var så rolig og klar på de..

[Nellemor]

Man skal aldri slutte på antidepressiva fra en dag til en annen. De skal kuttes sakte ned på og over lang tid. Dette er viktig, for at kroppen skal få vent seg til å fungere uten tabletter.

Gikk selv på antidepressiva for noen år siden (er inne i en ny runde nå) og de sluttet jeg ganske raskt på av samme grunn som deg. For meg kom angsten og depresjonen tilbake den gangen og det var tungt.

Det høres ut som om du ikke var klar, rent psykisk, for å slutte med tablettene og de følelsene du har nå burde du ta opp med en lege.

[Berta]

For det første skal en, som Nellemor skriver, ikke slutte med antidepressiva over natta. Det skal trappes ned over tid.

For det andre finnes det svært mange antidepressiva som kan brukes selv om en planlegger å bli gravid eller er gravid. Desverre forholder en del leger seg kun til Felleskatalogen og søker ikke nøytral informasjon for å få et korrekt grunnlag for en avgjørelse om pasienten bør eller ikke bør kutte ut medisinen.

Statens legemiddelverk har opprettet en database som heter RELIS www.relis.no hvor helsepersonell kan søke etter nøytral og uavhengig informasjon samt stille spørsmål når det kommer til medisiner, bivirkninger, bruken av dem osv.

For de medisinene som ikke er forenlig med graviditet, finnes det vanligvis fullgode alternativer. Det er feks noen få antidepressiva som ikke bør brukes under graviditet, mens det igjen er mange andre som kan brukes.

Det virker som om du ikke var klar for å slutte på medisinene dine og at du sluttet av feil årsaker. Å skulle bli gravid er ingen grunn til å kutte ut antidepressiva, men det kan være en grunn til å se på om du kan bruke det aktuelle slaget eller om du bør bytte til et annet merket.

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med lege for å drøfte dette, samt spørre legen din om hun/han har sjekket opp med RELIS hvilke medisiner du kan eller ikke kan bruke om du skulle bli gravid - nettopp fordi det er mange antidepressiva som kan brukes under graviditet.

Takker igjen for svar

Jeg bråseponerte ikke. Jeg trappet ned. Og følte meg bra lenge, til det nå kom kastet rett på meg igjen..
Jeg skal til legen i morra, får ta det opp da..

Takk for nyttig info Berta, skal informere hun om det.

Hei!
Hvordan gikk det hos legen?

Jeg har brukt antidepressiva i mange år nå, forskjellige typer.

Da jeg ble gravid brukte jeg Seroxat, og sluttet med de (trappet ned) fordi jeg var redd for at det kunne skade fosteret. Jeg ble veldig deprimert og hadde et forferdelig svangerskap, og en dyp fødselsdepresjon etterpå
Jeg snakket med flere psykiatere som sa jeg kunne bruke antidepressiva (vet ikke hvilke typer) både under sv.skapet og ammingen! De sa det var bedre for babyen å ha en fornøyd mor, enn en som hadde store psykiske plager, selv om det var (veldig små) sjangser for at babyen kunne ta skade av det!
Men jeg var så redd for babyen, så jeg turte ikke ta noe, og jeg angrer faktisk på det i dag.

Nå prøver vi på nr. 2, og jeg bruker Efexor. Har ikke tenkt å slutte med de når jeg blir gravid. Jeg orker ikke det helvetet en gang til!

Håper legen din er forståelsesfull, og kan finne ut om det er noe du kan bruke Lykke til!

Opprinnelig postet av Pille-petra

Takk for svar!
Det var legen som sa jeg skulle slutte, hun sjekket vel bare felleskatalogen. Jeg vet ikke. Hun sa det bare og det stolte jeg på. Blei heller ikke tatt opp noen alternativer jeg kunne ta, ikke som jeg kan huske hvertfall. Det er tungt altså, er ikke lett å ta seg av de barna vi alt har også når jeg føler meg sånn jeg gjør. Og da kommer tungsinnet over hjelpesløsheten og åssen jeg skal makte enda en.. Grøss. Kjipt at medisiner kan styre meg sånn..
Jeg var så rolig og klar på de..

Kan jeg spørre hva medisinen het?

[Nellemor]

Jeg brukte Zoloft fra uke 12 i graviditeten og under hele ammeperioden. Etter det gikk jeg over til Cipralex.

Ville aldri tenkt på flere unger hvis pysken er på bånn. Det blir ikke bedre med en ny unge.