Har i et halvt år brukt medisiner mot angst-Venlafaxin,Effexor.
Var så ille at jeg nesten ikke turte gå ut døra,og trodde jeg skulle dø stadig vekk.Begynte da altså på medisiner,og fikk etterhvert også komme til psykolog.Ble sakte bedre,og nå i vinter følte jeg at det begynte å gå veldig bra,greide ting jeg ikke hadde greid på lenge,og var ikke særlig plaget med angst.Men derimot en veldig uvirkelighetsfølelse ganske ofte,og en skremmende-hvem er jeg-greie.Dette tenkte jeg var medisinene,og har gledet meg til å kunne begynne å trappe ned.
Har nå trappet ned til en kvart tablett,skal ta den siste i morgen,og etter det ingen.Nedtrappingen har vart da i tre uker.
Men så har jeg ikke lenger noen psykolog,for hun jeg har vært hos er overflyttet,og jeg fikk ikke noen andre,så legen min måtte henvise meg på ny!
Og nå er angsten tilbake!
Trodde virkelig ikke tablettene hadde så mye å si,men kjenner på en måte at jeg ikke er så "polstra" lenger,og tankene løper løpsk.Er så fortvilet nå,for jeg orker bare ikke en ny runde, med dette,og jeg skulle så inderlig ønske jeg hvertfall hadde en psykolog nå,for det følte jeg var en veldig god hjelp.
Har ikke lyst til å begynne på medisiner igjen,men hva gjør jeg...?
Uff,dette ble langt og rotete,men frustrasjonen er stor her nå!
|
Linjærmodus
