Noen her med add/adhd?

[Nicy]

Jeg föler meg som en hypokonder nå, men må få luftet tankene mine. Jeg föler meg "annerledes" og har alltid fölt meg annerledes. På skolen var jeg alltid helt stille, sa såvidt noe når jeg ble bedt om det. Nå er jeg hakket bedre, men sliter med sosiale settinger, vet ikke helt hvordan jeg skal väre mot andre.

Det vanskeligste er derimot den konstante urofölelsen jeg har i meg. Jeg föler at jeg hele tiden higer etter noe nytt. At "alt blir bedre" hvis/om etc. Jeg kan få mange spontane ideer som hadde påvirket hele familien om jeg fikk sette dem i live. Feks får jeg plutselig for meg at vi burde flytte hit eller dit. Og jeg tror virkelig stenhardt på ideene mine.
Dessuten får jeg ofte mange mindre ideer, som å begynne å sy (aldri sydd för), lage album, begynne på utdannelser. Iblant setter jeg planene ut i verket, men Alltid ender det med at jeg etter kort tid bare slutter. Helt uten grunn egentlig. Jeg syns det er så vanskelig.

Jeg har nå begynt en utdannelse som jeg virkelig liker og brenner for, men samtidig merker jeg at det ikke hadde gjort meg null å slutte nå.

Jeg har problemer med å fölge med på samtaler. Spesielt med flere mennesker som prater samtidig, men også bare når samboern skal si noe. Han sier ofte at det virker som jeg ikke hörer etter, det samme sier venner jeg prater med i tlf. Jeg VIL höre etter, men blir så altfor lett ditrahert av andre tanker eller ting. På skolen virker jeg nok som en vimse uten like. Sitter ofte og dagdrömmer og får med meg halvparten av det som blir sagt.

Jeg er veldig glemsk, glemmer masse hele tiden. Roter bort viktige papirer. Jeg klarer ikke planlegge, organisere og gjennomföre noe som helst! Bare det å planlegge en ukesmeny med mat og gjennomföre den föles umulig og uoverkommelig. Samboern klager ofte på at jeg ikke er med på planleggingen av ökonomi etc, men jeg klarer ikke!

Jeg föler meg ikke "normal", men ingen vil heller höre på meg ang mine mistanker om ADD.. Er jeg hypokonder, eller höres det ut som det? Jeg syns faktisk det er veldig vanskelig å "väre som jeg er" uten grunn. Ja, jeg leter etter hva som feiler meg, men det er bare fordi jeg föler at det ikke skal väre sånn her!

Jeg har klart skolen bra og har gått ut vgs, allemenfag. Jeg leser en hel del, men hopper masse i bökene. Plutselig kan jeg lese en side lenger frem enn der jeg er, for så å hoppe tilbake å ta igjen det jeg misset. Det er skikkelig forvirrende, men det "blir bare sånn".

Kjenner noen seg igjen? Hva skal jeg gjöre, hvordan skal jeg gå frem?

Har spurt både kurator og psykolog om de tror det kan väre add, men de slår det bort med en gang og sier at "det viktigste er at vi finner ut hva som plager deg, hva du sliter med". Blir så lei meg.. Samboern mener også at jeg bare overdriver og sier bare "Jeg sliter også med å fortsette i jobben min, men jeg gjör det likevel" etc. Han forstår ikke at problemet mitt er at jeg ikke klarer å fortsette med de tingene jeg gjör! Jeg klarer ikke å fullföre, selvom jeg vil..

Dette hores akkurat ut som min mann!!!! Og han har nettopp blitt diagonisert med ADD.

[trollpia]

Du kan jo be om den testen alle med adhd må igjennom.
Utfør den og be de gå igjennom den.

Opprinnelig postet av trollpia

Du kan jo be om den testen alle med adhd må igjennom.
Utfør den og be de gå igjennom den.

Det du sier er jo egentlig: Be om å få en utredning. Det er ikke en spesiell "test" man må gjennom, og så få noen til å gå gjennom den med mindre man har fått tilbud om en utredning som utføres av en psykiater, psykologspesialist eller lignende som har "rett" til å sette en diagnose.

Var jeg deg, Nicy, hadde jeg tatt kontakt med fastlegen og bedt om å få sendt en henvisning til de i ditt område som tar seg av slike ting.

Jeg har ADHD-diagnose selv, og vet hvor utrolig vanskelig det er å bli plassert i en feilaktig "Ikke-ADHD-bås" bare fordi man aldri var en av dem som kastet pulter og matpakker tvers gjennom klasserommet, men heller motsatt.

[trollpia]

Da min x skulle få diagnose,fikk han med seg mange skjemaer å fylle ut.Det var også eget skjema til meg.
Men er enig om at har du mistanker så be om henvisning vidre fra legen.

Opprinnelig postet av trollpia

Da min x skulle få diagnose,fikk han med seg mange skjemaer å fylle ut.Det var også eget skjema til meg.
Men er enig om at har du mistanker så be om henvisning vidre fra legen.

Var det fastlegen som sendte med eks'en din disse skjemaene? I så tilfelle kanskje det var et forsøk på kartlegging i forbindelse med henvisningen da?

Det spiller jo egentlig ingen rolle, for det jeg forsøker å si er at det man hovedsaklig er ute etter i Nicy sin situasjon er jo å informere rette vedkommende den aktuelle problemstillingen. Og utreder på f. eks tilhørende DPS kan jo også sende med skjemaer som skal fylles ut av pårørende. Jeg hadde ingen hensikt i å flisespikke altså, men heller forsøke å bidra til en utvedtydig fremstilling av utredningsprosessen.

Når det er sagt så er den urofølelsen du beskriver (Nicy) veldig passende for hvordan jeg ville beskrevet min egen opplevelse av tilstanden før jeg ble medisinert. Det du beskriver videre også, for den sakens skyld.

Lykke til

[trollpia]

Det var vel DPS.. , var ihvertfall en psykolog.

[Louise]

hmmm dette var som å lese om seg selv. har tenkt flere ganger att jeg ikke er *normal*
har ingen råd å gi deg..

Hei kjære deg!

Det er utrolig rart å lese det du skriver. Jeg selv hørte engang om adhd (evt add? ikke sikker på forskjellen?) - og hvordan dette kunne arte seg på jenter. Husker ikke alle symptomene nå, men husker jeg tenkte at - jo, dette hørtes ut som meg.

Det du beskriver - høres også ut som meg. Selv om jeg er nokså sta - er det sjelden jeg klarer å gjennomføre noe jeg har begynt på. Nå har jeg fått meg en lang utdannelse (4 år etter vgs)- jobbet et par år i jobben, men orker ikke tanken på å fortsette.

Jeg syns dette er så frustrerende - jeg vil jo ikke være slik. Og som du også så slående skriver - det bare er slik, jeg orker ikke, klarer ikke.

Men nå har jeg blitt nokså deppa av hele greia, og folk rundt meg lurer sikkert på hva som feiler meg. Jeg vet det jo ikke selv engang...

Nå fikk jeg faktisk lyst å prøve å komme til bunns i dette, for jeg holder på å bli veldig sprø av alt dette. Nå er det helg, og mandag begynner det på igjen. Hadde vært morro å høre hvordan det gikk med deg.

Noen som har en god link eller noe som beskriver problemene? Syns det er dumt dette ikke blir tatt på alvor.

[Itherska]

Vil ikke legge ut for mye her,men send meg gjerne en pm