Jeg hadde noen murringer/ kynnere/ smårier noen kvelder i forveien, så da jeg var hos jordmor mandag 30. juni, var det "ikke umodent" og to cm åpning. Hun strippet meg litt.
Jeg hadde sånn ca samme type smerter mandagskvelden også.
Natt til tirsdag var jeg en del våken, og fra rundt klokka 5 hadde jeg noen tak med ca 5 min mellomrom (varierte fra 3-5-7-10 minutter) og var ikke altså ikke helt regelmessige.
Sånn lå jeg fra ca 5 til jeg og sambo sto opp kl 6.45. Jeg sa at det kanskje blir en tur på sykehuset i dag. Det dabbet litt av og var rundt 10 min mellom, så det var litt frem og tilbake om han og smågutta skulle ordne seg som vanlig eller om vi skulle ta livet med ro og slappe av. Vi vekte besteforeldrene som var her og skulle ha barna hjemme hvis vi reiste på sykehuet. Vi var fremdeles usikre, men jeg hadde tak innimellom, så jeg orket ikke å smøre niste til guttene. Sambo ordnet seg som vanlig, dusjet osv.
Etter han var ferdig å dusje var det min tur. Gutta var ferdige med frokosten og gikk ut med besteforeldrene. Dusjingen lindret smertene, men jeg hadde noen rier da, og særlig etterpå (mens jeg tørket meg var det vonde og ganske tette rier). Samtidig kom det litt blod, men jeg tenkte at det var etter jordmortimen i går. Det dabbet litt av igjen, men jeg ringte føden og forklarte situasjonen. Jeg løy litt og sa at det kom med 5 min mellomrom, men tror det var nærmere 10 minutter. Jordmora på sykehuset sa vi kunne komme.
Litt før 9.30 kjørte vi på sykehuset. Jeg hadde bare to rier i bilen, og tenkte at dette kom til å stoppe helt opp. Ikke var de særlig vonde heller. Bilturen tar ca 10 minutter. Sambo skulle egentlig "parkere" meg foran hovedinngangen før han parkerte bilen, så jeg slapp å gå så langt. Men i frykt for at riene skulle stoppe og at vi måtte dra hjem igjen, ville jeg heller gå fra parkeringshuset sammen med sambo.
På veien til sykehuset hadde jeg to rier (ca 7 min gange), og da måtte jeg stoppe opp. Vi tok heisen opp til føden i 12 etasje. Der var det en til som satt og ventet, og en til kom mens vi ventet. Det var fullt i dag. Vi fikk litt vann mens vi ventet, men snart var det min tur. Jeg ble faktisk ropt opp først av de tre som satt der.
Klokka var vel litt før ti. Jeg fikk et bad og måtte tisse litt til en urinprøve. Jeg hadde vært på do, så jeg takket nei til klyster. CTG ble koblet på. Babyen hadde det bra, men jeg kjente ikke så mange spark, så det ble ikke så mange trykk på knappen. Jeg måtte ringe på snora, for det var så vondt å ligge på siden å ta ctg. Jeg kjente riene nesten som at jeg måtte bæsje, i tillegg til at de var vonde i magen. Jeg slapp å ligge med ctg lengre. Jeg hadde vel ligget 15-20 minutter. Jeg ble sjekket og hadde 5 cm åpning!
Jeg dusjet 5-10 min, og imens gjorde de klar en fødestue til oss. Mens jeg sto i dusjen hadde jeg 3-4 rier. De var nok litt vonde, men dusjen lindret de ganske bra. Jeg sto opp igjen, og da fikk jeg noen vonde rier ganske tett mens jeg tørket meg.
Jeg og sambo gikk inn på fødestua som var klar. Jeg la meg rett i senga. Klokka var litt før 11. Mens jeg lå der ble nesten riene borte, hvertfall syntes jeg det var en fin pause. Den danske jordmora spurte om jeg ville ha noe lystgass eller noe, og selv om jeg har vært gjennom to fødsler før, så sa jeg "vet ikke". Da hun spurte om jeg ville ha varmepute, takket jeg ja, for det hadde jeg både med Edin og Eskil, med bra effekt. Jeg ville ha en på magen, og en bak i korsryggen. Det var varmt, men deilig. Jeg kjente nesten ikke noe rier, og slappet veldig godt av.
Da putene ble kalde, fikk jeg noen varmere. Etterhvert sovnet både sambo og jeg faktisk nesten! Hun sjekket babyen to ganger, og den hadde det fint. Den ene gangen da hun tok bort varmeputene, fikk jeg en vond rie, sikkert fordi ikke putene fikk tatt bort smerten.
Jeg lå sånn til litt før 12.30. Da sjekket hun meg, og jeg trodde kanskje jeg hadde 6 cm åpning....... tenkte jeg skulle være kjempeglad om jeg hadde 7! Jeg fikk nesten sjokk da hun sa 9 cm!!!!
Hun spurte om hun fikk stikke inn et par fingre på neste rie, så skulle det være full åpning! Det fikk hun, og vips var det full åpning. "Bare press hvis du føler for det," sa hun! "Hjelp, det var allerede klart," tenkte jeg. Og jeg som nesten sovnet isted..
Det ble klargjort til å ta imot babyen, og jeg prøvde å forklare den danske jordmora at jeg ville ha støtter til å ha bena i. Jeg spurte også om det kom inn noen flere, og hun sa en jordmor til, og det var en svensk en. Tidligere på dagen hadde jeg en norsk en som jeg gjerne hadde håpet hadde kommet inn.
Pressriene kom selvfølgelig med en gang, pressingen var utrolig vond og vanskelig denne gangen.
Jeg reiv nesten istykker t-skjorta til sambo.
Så utrolig, veldig, ubeskrivelig vondt det var. Ikke hadde jeg kontroll på kroppen, eller nesten hvordan (eller om) jeg presset. Jeg var helt ukonsentrert om oppgaven, kan man si! Men jeg tror det vaHan gråt og kom opp til meg. Jeg fikk en rift som måtte syes. Det var så vondt å få bedøvelse og sy, og jeg hadde så vondt i beina og bad om å få ta de ned, men jeg måtte pent vente. Jeg spurte også om de måtte sy mye, og hun sa "Nei, ikke mye." Jeg var utrolig glad da de var ferdige med syingen. r bare 3-4 rier, så var han likevel ute........ verdens nydeligste gutt.
Klokka var 12.43.
Han gråt og kom opp til meg. Jeg fikk en rift som måtte syes. Det var så vondt å få bedøvelse og sy, og jeg hadde så vondt i beina og bad om å få ta de ned, men jeg måtte pent vente. Jeg spurte også om de måtte sy mye, og hun sa "Nei, ikke mye." Jeg var utrolig glad da de var ferdige med syingen.
Vi slappet av sammen med den nybakte pappaen. SMSer og MMSer ble sendt til venner og familie. Lillegutt fikk k-vitamin-sprøyte. Han tok puppen etter bittelitt hjelp, og lå og sugde lenge. Han gråt etterpå, og hadde problemer med å sovne. Han hadde selvfølgelig bæsja, og etter å ha tatt tempen bæsjet han masse i senga.
Han ble etterhvert veid og målt. 4450 gram, 53 cm (jeg tror hun sa 52, men hun har skrevet 53) og 35 cm rundt hodet. Omtrent like stor som storebrødrene var ved fødselen.
Det var fullt på Ahus denne dagen, så vi fikk ikke komme ned på barsel før klokka var 17. Jeg dusjet litt og sendte noen flere meldinger. Lillegutt fikk nå endelig sovet litt. Han var våken og gråt igjen på veien ned til barsel.
Sambo var hjemme og hentet storebrødrene, og bestemor og bestefar kom også på besøk. De syntes alle han var helt fantastisk søt!
Storebrødrene snakket om
baby Elias
, og det blir navnet.
Jeg tror han var veldig kvalm første døgnet, og gråt masse og sov lite. Det var veldig fullt på sykehuset, og vi var oppe halve natta.
I går reiste vi hjem. Det var utrolig deilig å komme hjem. Han sov mye i går kveld, og så sov han hele natta fra vi la oss ved midnatt og til 8.30 i dag. Han har sovet masse i dag også, men grått litt innimellom. Er ikke så flink til å finne søvnen selv enda, og liker best å sovne ved puppen.
Storebrødrene er superstolte!
*Bilde kommer*
Kos dere masse fremover.
14.okt '04 
2.sept '06 
Den startet på samme tid som din.. 
Kos dere med de tre skattene deres!
Linjærmodus
