I går kveld (som forøvrig viste seg å bli en sliiiitsom kveld med to unger som ikke ville sove - takk og lov for at mannen IKKE skulle på lydjobb likevel!
) satt jeg og mannen inne på hobbyrommet vårt i kjelleren, og plutselig hørte vi "HEI!" fra døra. Der sto det ei lykkelig, stolt lita jente som hadde klart å komme seg ut av sprinkelsenga heeeeelt alene.
Jippi... Da var den "barnesikringa" ikke så barnesikker lenger...
I natt fant jeg Klumpen på tvers i senga UTEN dyne. Den hadde han sparket av seg.
Hvor ble babyene mine av? Hvorfor fant begge to ut på samme kveld/natt at de skulle gjøre noe nytt, noe som beviser at de vokser og blir større, og jeg ikke klarer å følge helt med?
Det er moro, for all del, men det går så altfor fort.
Og Klumpen som skulle være min baby leeeenge... Ja, han er blitt så mye større baby i det siste.
Og Fiemor. Søte lille Fiemor.
Snart to år, og storesøster som skal gjøre alt selv.
Før jeg vet ordet av det er de vel flyttet ut av redet begge to.
Snuska september 06 
Storesøs jan'04 
Lillesøs sep'06 
Lillebror april '08 
Eivind er fortsatt mindre enn Sofie, så da er han enda baby 
Definitivt mindre og mer baby enn Eva Sofie når vi møttest her om dagen 
Linjærmodus
