jeg er student, ingen lønn, og har et barn. Min mann anklager meg for alt som går galt i huset. Er hans pc uten batteri, er det min skyld. Glemmer han en avtale, er det min skyld. Nå i dag kom han plutselig på at det var sommertid og han kommer sen til en tur med venner, det er også min skyld. Jeg har bedt ham ta seg av ungen på morges skjønner du, og sendte ham tilbake da han kom med barnet uten å ha gitt ham frokost. Og sendt ham tilbake da han kom uten at barnet hadde fått klær og ny bleie på. Gjett om jeg fikk sove mye jeg... Så da jeg stod opp, tok jeg ungen over, så løpte han til PCen og skrek for han så at klokka var allerede så mye, og han ble så sur på meg for jeg hadde sabotert turen hans... Herregud også!!! Så ville han at jeg skulle være med på den turen. Han har snakket om det i 2 uker, men det var en tur med litt for tøffe folk for meg, og jeg har alltid sagt at jeg ikke hadde lyst. I dag anklager meg for å ikke ha gitt klar svar, og til slutt, sier han at jeg hadde lyst siste helg... Noe som ikke kan stemme. Han er bare urettferdig, og angrep er hans beste forsvar skjønner jeg... Han går rundt og sier han ikke vil tvinge meg til noe, at vi skal gjøre akkurat som jeg vil, men når jeg gjør det jeg vil, så blir han sur.
Dette kommer i tillegg til masse andre ting, og nå har jeg fått nok... Jeg har prøvd og prøvd, gått fra kompromiss til kompromiss, gitt meg mest av tiden.
Jeg vil gå fra ham.
Men jeg har ingen lønn, jeg er student, huset er hans. Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg klare meg? Og ikke minst, hvordan kan jeg gjøre det best mulig for mitt barn? Det er ikke et år ennå, og har ikke begynt i bhg..
|