Sv: Livet etter provosert abort?
|
|
Min bestemor tok abort for snart 60 år siden. Den var medisinsk begrunnet ( legene trodde ikke min bestemor ville klare å bære frem barnet) og hun fikk full støtte fra min bestefar.
Likevel veit jeg at hun alltid angret, og savnet det barnet som aldri fikk leve. Senere trosset hun seg igjennom en graviditet og sa at hun skulle ønske hun hadde gjort det den gangen også.
Før hun døde nå i vinter sa hun at dette er det eneste hun ville gjort annerledes i livet sitt!
Jeg tror (og veit) mange lever greit med valget, men da må det være noe kvinnen 100 prosent ønsker selv.
__________________
Verdande   1996  1999 og Lillemor  2oo2
|