Jeg såg slutten av reprisen av Oprah i dag. Og der viste de youtube-klippet av vesle Eliot med trisomi 18, som levde 99 dager. Videoen var formet som et brev til Eliot. Jeg gråt meg gjennom hele klippet; noe så rørende, noe så...magisk! For en gave Eliot var til verden, og for en gave hans foreldre var til han.
Denne familien fikk meg til å tenke på Johanna. Og alt hun har gitt til oss. Vi lever med et grenseløst savn i hjertene våre, men samtidig klarer vi nå å fokusere mest på alt hun har gitt oss som familie...
Her er klippet:
Her er bloggen deres:
Eliot
Og her er foreldrene og deres familie i det de slipper ut 99 ballonger for å minnes, feire og hedre Eliots 99 dager:
'
Og her er noen bilder av vesle, vakre Eliot:
