slik som du har det er ikke greit. Og ofte er det slik med depresjon at dagen kan kjennes lettere enn kvelden. Problemer kan virke mindre noen ganger og da føler man seg "bedre" og kjenner man har det lettere enn noen øyeblikk tidligere. De tankene du har ER der, dvs at om du i et øyeblikk synes det er å overreagere, er de like fullt tune det neste øyeblikk. Det er det som er det å leve.fordi vi ikke lever i en konstant tilværesle. Ut i fra det du skriver innledningsvis, så ringer varsellampene hos meg. Å komme dit hen at man ikke vet om man orker å leve, eller lever kun fordi +++ er et tegn på at DU må få hjelp. Ta kontakt med legen din, evt legevakt på kvelden, snakk med en lege der, så skal du se at du fortere kommer i kontakt med hjelpeapparatet.
Når det kommer til barna dine. De merker garantert at mamma har det vondt, så jeg vil be deg på det instendigste om å søke hjelp-fordi det finnes hjelp å få, men bare du kan gjøre det før det. Både du og ungene dine fortjener å ha det godt
