Time out for meg og ungene her hjemme, er at man blir tatt/går vekk fra situasjonen for å få en tenkepause. Noe vi også kaller det. Det er ikke for "å bli snill" men for å roe seg og tenke seg om, etter noen minutter sitter vi oss ned og prater om det som skjedde.
Min jente er hvertfall slik at når hun er oppe i situasjonen og blir sint og opphauset så kan jeg ikke ta henne med ut for å prate, dermed må hun sitte for seg selv litt og roe seg ned før hun er klar for å prate. Slik er jeg og. jeg tar ofte tenkepause selv og snuppa er vant med det. Da sier jeg, nå trenger jeg en tenkepause,også går jeg ut i gangen til stolen der vi pleier å ha det og setter meg og f.eks teller til ti eller puster litt sånn mediterende før jeg går inn igjen for å prate om det som evt fikk meg til å hisse meg opp.
slik er timout for oss og slikt syns jeg er ok. syns ikke det er noen skammekrok.
HVis de gjør det i barnehagen på denne måten syns jeg det er ok. Men jeg syns ikke det er ok hvis de blir satt på en måte i en krok, på et sted for å skamme seg. det er dårlig pedagogikk.
I bhg jeg jobbet i før hadde de missforstått hele greien med timeout. Jeg jobbet på småbarnsavdeling hvor barna var mellom 1-3 år og hvis de f.eks gråt/skrek lenge, for eksempel fordi de ikke fikk lov til noe de ville, ble de satt ut i gangen på benken alene. de lukket til og med skyvedøren.
jeg var rystet. de fikk ikke komme inn igjen før de var ferdige. Eller hvis de ikke spiste opp skorpene eller all maten sin så måtte de sitte alene ved bordet i timesvis... eller hvis de tøyset med bordet, noe en 2 åring gjør ofte, ble de plassert på stolen sin midt i rommet med ryggen mot de andre..
Prøvde å ta opp min mening på møtene vi hadde men fikk beskjed om å la være siden jeg bare var assistent og hadde ikke peiling.
Jeg jobbet ikke der lenge for å si det sånn, og jeg håper for all del min lille slipper å møte slik oppførsel fra de voksne når han skal begynne i barnehage til høsten.