Dere som har liten familie OG få venner, hva gjør dere for å ikke forgå av ensomhet?
Vi er bare oss tre, pluss svigerfamilien som er bosatt nærmere 30 mil unna oss.
Vi har et vennepar med barn, og disse ser vi en gang i uka, sånn ca.
Jeg har noen venninner, men etter at vi fikk barn så er det alltid jeg som må ta kontakt. (Og når jeg gjør det har de alltid planer som jeg ofte ikke passer inn i.. F.eks. bestilt billetter, allerede reist..osv)
I tillegg enkelte andre venninner med bar, men disse hører jeg aldri noe i fra lengre, så der har jeg gitt opp.
Blir liksom litt lei av å alltid måtte ta iniativet..
Mannen min er innflytter, og har vel egentlig ingen egne kompiser. Han har nettopp avsluttet skole, og kompisene derfra er spredt utover landet. I tillegg er det ca 6 mnd før han begynner i jobb.
Og, det er det.
Vi er begge litt sjenerte, men det er ikke så ille at vi ikke prater med folk, spøker og ler.
Forslag?
Når vi en gang skal kjøpe noe eget å bo i (leier nå), skal vi definitivt kjøpe blokkleilighet eller rekkehus i et boligområde med mange barn
Da MÅ man vel bli kjent med noen vel?