Sitat:
Opprinnelig postet av Hermine83
Da må man prøve å skaffe seg flere bekjentskaper, men det e ikke alltid like lett. Men det e da noen koselige sørlandsdamer med barn her inne da.  Hehe. Jeg har truffet en av mine beste venninner inne på SM og de har blitt ett av våre beste vennepar. Det er veldig koselig! |
Jeg var mye sammen med ei herfra før, men det har bare glidd ut i sanden..
Sitat:
Opprinnelig postet av Bea81
Har samme problemet her. Vi er begge innflyttere og har ingen familie i nærheten. De vennene vi fikk under studiene har flyttet tilbake dit de kommer fra, så plutselig stod vi her uten vennekrets. 
Har blitt kjent med noen via jobb, barselgruppe og et par foreldre fra barnehagen til poden, samt et par her inne, men merker at vi ikke blir inkludert på samme måte som de som "alltid" har kjent hverandre. Litt kjedelig når man inviterer folk på fest, men aldri blir invitert tilbake osv.
Men, jeg hiver meg på de få gangene jeg blir invitert med, og prøver å ta initiativ til barseltreff osv. her. Er også aktiv med i foreldrerådet i barnehagen, og deltar på aktiviteter med jobben.
Ellers må jeg si det ikke blir "tid" til så mye ensomhet i hverdagen. Når jobben er slutt for dagen er det deilig å tilbringe timene sammen med barna.
Vi savner noen å kunne besøke/ha på besøk på lørdagskvelden, spille spill sammen med osv. |
Ja, det er i helgene man merker det aller mest.
Jeg er hjemme på rehabilitering, så jeg merker det en del på dagtid i hverdagene også.
Sitat:
Opprinnelig postet av lucifine
Signerer Bea, er nesten sånn her og. Eneste forskjell er at mannen her ikke er tilflytter så han kjenner mange men han har få venner. Om dere skjønner forskjellen..
Jeg derimot.. Ja jeg seiler min egen sjø..
|
Jepp. Mange bekjente, få venner.. Kjenner til det.