Uregistrert

Kjenner meg veldig igjen i mye av det som skrives her...
Jeg bor i en bygd hvor sambo er fra. Han kjenner selvsagt alle her, men har egentlig ingen han er noe særlig med, bortsett fra en som er singel....
Jeg har nå bodd her i snart 10 år, og har blitt kjent med mange, men har ikke fått en eneste venn, dvs. jeg fikk en, men så ble det brudd, og hun flyttet tilbake til sitt hjemsted.
Jeg er åpen og utadvendt. Har barn i barnehage og skole. Snakker med mange folk i forbifarten til barnehage, når vi er på møter på skolen og forskjellige komiteer og får alltid kjempekontakt med foreldrene, men THATS IT....
De fleste som bor her er oppvokst med hverandre, og har egne klikker de er i. De inviterer ikke andre til klubber m.v. Veldig vanskelig å komme inn i gjengen når de er fornøyd med det slikt det er liksom.... Jeg har prøvd å hintet om at jeg ikke har så mange venner, og at jeg er åpen for å være med på det som skjer, men likevel så blir hverken jeg eller sambo invitert noen steder. I løpet av de snart 10 årene jeg har vært sammen med sambo, har vi vært invitert til en 40-års dag....(bortsett fra familieting da) Mannen er imidlertid av og til ute med han kompisen som er singel, og da er de med noen andre også, men da bare menn....
Jeg har mange venninner som bor ca. 1 times kjøring herfra, men det sier seg selv at det ikke blir så lett.
Vi har aldri besøk, og er heller aldri på besøk hos noen. Jeg er så fortvilet over dette, og føler meg kjempeensom. Han har masse familie rundt her, men søsknene hans er like gamle som mine foreldre og det blir da ikke helt det samme. Nærmeste nabo er svigerforeldre på snart 80 år og søsken.... Til og med barna mine har det ensomt. Det bor ingen barn rundt oss, og eldstemann har mang en gang grått over at han ikke har noen å være med. Prøver å ringe til litt forskjellige for å få noen å leke med, men stort sett er de opptatt...
I familien hans forøvrig, er søsknene mye eldre enn ham, og de er opptatt med barnebarn m.v., og vi er derfor aldri sammen sosialt. Min familie bor bare 15 minutter herfra, men dessverre er mine foreldre treig når det gjelder å invitere på middag eller å gå på besøk. Vi ser de gjerne 2 ganger i løpet av 1/2 år, og barna mine kjenner dem nesten ikke. Dette er veldig sårt, men dessverre ikke noe jeg kan gjøre så mye med (de har en tendens til å drikke litt for mye dessverre, og det går ut over alt normalt familieliv, selv om de er verdens beste foreldre/besteforeldre når de er i en god periode...)
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg går snart på veggene.....