Nå er det snart 1 år siden prinsessa mi reiste til himlen
Lucas og jeg har det veldig fint sammen, men savnet kommer mer og mer nå som tiden nærmer seg årsdagen
Jeg vet det ikke er noe jeg får gjort, å hun kommer ikke tilbake igjen, men må bare lufte hodet litt.. Jeg visste det kom til å bli vanskelig å vite at jeg snart skal kryssa linja for 1år, men den kommer endten jegg vil eller ikke.
Jeg trøster meg hver eneste dag, med at jeg har verdens flotteste sønn, som jeg elsker mer enn alt på jord, og han er det beste jeg har
Han begynner å bli stor nå, å jeg vet at jeg ønsker meg fler barn, men angsten for å bli gravid sitter i kroppen
tenk om det skjer igjen... hva om det skjer igjen... Jeg vil så gjerne ha flerbarn, jeg vil så gjerne blli gravid, men jeg vil ikke likevel...
*Evig være minnet over min kjære datter, Alva Kristin*