Nå kommer enda et syteinnlegg fra meg, jeg må bare få tømt meg, snakker jeg med noen så gråter jeg bare..
Jeg tviler sånn på meg selv, på alt egentlig.. Jeg føler meg aldeles hjelpesløs.. Og jeg tenker konstant på hva som plager lillegutt.. Har jeg for lite melk? Har jeg for mye melk? Er det nakken? Er det magen? Er det utdrivningsrefleksen? Hvorfor har han begynt å rote på nettene nå? Hvorfor blir huden hans verre selv om jeg bader og smører han hver eneste dag? Hvorfor er han så urolig? Hva plager han? Hvorfor smiler han ikke så mye lengere? Hvorfor ler han ikke? Hvordan kan jeg hjelpe? Hva gjør jeg galt?
Jeg er så sliten, jeg kan ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte å trøste han i armene mine fra vi står opp til han legger seg. Amme han hver 1 1/2 time, bruke smokken.. trøste..
Han kaster opp når han gråter og han vil ikke være med andre..
Nå må jeg avslutte for nå begynner han igjen, hele to minutter med ro..
