Uregistrert

Jeg synes så ofte jeg leser her inne at folk ikke blir sinte på barna sine, i alle fall ikke viser at de blir sinte eller kjefter.
Jeg kan bare ikke forstå hvordan det er mulig.
Min fireåring vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å vippe mamma av pinnen. I starten av en "episode" forsøker jeg å snakke rolig til henne, men hvis det ikke hjelper og hun strekker grensene til det ytterste kjenner jeg jo at jeg blir sint, når jeg blir sint hender det at jeg kjefter. Jeg liker det ikke, og jeg prøver å la være, men noen ganger skjer det likevel.

Jeg har inntrykk av at noen foreldre forklarer følelser uten å vise dem. Er det egentlig bra? Har ikke barn godt av å se at foreldrene også kan være sinte, lei seg og frustrerte akkurat som dem.

Nå må ikke dette bli misforstått, jeg mener ikke at barn skal være små voksne som ukritisk utsettes for voksenes følelser og problemer. Jeg mener heller ikke at de skal utsettes for raseri eller uhensiktsmessig sinne. Men litt følelser må det vel være bra at de ser? Og alder må selvfølgelig tas med i betraktningen.