Moden mamma til 4...

[benja2]

Tenkte kanskje å legge ut noen ord nå når jeger på slutten. Er 5-7 uker igjen, avhengig av om det blir ks eller ikke. Jeg kjenner på kroppen at den begynner å klargjøre seg for atter en fødsel. Samt psyken min begynner å klargjøre seg for å ha to veldig små å ha ansvar for.

Jeg har jo som sikkert normalt er en del plager nå på slutten. Halsbrann er en ting, grusomt og noe jeg plages masse med, men jeg har en snill lege som skriver ut medisin. Denne må jeg ta til alle døgnets tider.

Jaja skal ikke glemme alle krampene jeg har i beina da De gjør meg skikkelig sprø innimellom, men resultatet er jo forhåpentligvis hos oss om noen uker da

Bekkenløsningen...huff den skal jeg kan hende ikke nevne, den kan være ganske imobiliserende innimellom, så husvask og barnestell er ikke hva det engang var

Uansett...det er bare noen uker igjen og jeg begynner å glede meg til tross for graviditetsplager. Samtidig er jeg redd for fremtiden og hva den vil bringe av ansvar, redsel for alle ungene mine og at noe skal skje dem. Joda jeg merker det......man blir mer redd og engstelig med årene. Jeg har vært så utrolig heldig og velsignet med å få en stor barneflokk, unger som vil ha hverandre for alltid

Jeg kjenner masse liv inne i magen, ofte er den lille turbo og raser og leker virker det som, så jeg merker jo at man begynner å knytte bånd til han på en nærmere måte. På den annen side så kjenner jeg mer etter livet i magen denne gang, fordi jeg vet at dette er siste gang i livet i mitt tilfelle Jeg vil liksom lagre det å kunne hente det frem senere, selv om jeg vet at jeg ikke kan det uansett.

Jeg tenker masse på navn...Og vi har flere alternativer, Personlig så er Albert min favoritt....Baby Albert

Ved siden av å være gravid har jeg jo lille skatt på 18 mnd som trenger meg masse, jeg er så redd han skal komme i bakgrunnen når lille mini kommer. Jordmor sier de fleste med liten tenker slik og at jeg ikke skal bekymre meg. Så da får jeg legge det bort da

Jenta mi på 19 bor ikke hjemme lenger, så jeg får vel bare venne meg til at hun nå lever sitt liv, selv om det føles som i går at jeg fikk henne Hun er jo den eneste jenta i flokken siden resten er og blir gutter.

Han på 13 og han på 11 gleder seg masse over å være storebrødre, så jeg engster meg ikke, egentlig.....jeg vet de kommer til å hjelpe masse til med både babyen og lille skatt.

Jeg ser det nå, etterhvert som jeg skriver hvor utrolig heldig jeg er, hvor rik jeg har vært her i livet som har fått lov å bli mamma så mange ganger som jeg har. Skal prøve å legge tanken fra en annen tråd her på forumet bort og bare nyte den tiden jeg har med mine søte små.....Om ikke så altfor mange år er denne tiden et fjernt minne, de er stor/voksen og lever sitt eget liv...

Varme kveldsklemmer fra Benja.....

[May Lise]

Lykke til Benja! Jeg ble rent rørt av det du skriver, og mange av dine tanker har/ har jeg hatt selv. Alle plagene dine har jeg også hatt.... Tror ikke du skal være så bekymret for "lille skatt". Mine eldste jenter er det 17 md forskjell på. Det var veldig travelt en periode, men føler det gikk veldig kort tid før det virket som om vi alltid hadde hatt begge to. Det gikk seg fort til. Jeg passet på å amme når eldstejenta kvilte, leste for eldstejenta/lekte med henne når minsten sov etc... Helt uproblematisk var det jo derimot ikke. Husker det var litt "stress" når minstejenta, som var ganske var på lyder i innsovingsfasen, skulle sove. Å få et 17-18 md gammelt barn til å være stille var ikke helt lett, spesielt da når minsten også var litt avhengig av å bli vugget. Det hendte eldstejenta fant på sprell når jeg skulle få minsten til å sove. Hun var nok litt sur og kjedet seg litt da, litt misunnelig også kanskje. Gjerne gikk det ut over kjøkkenet, at hun hellte ut grøtpulver og mme-pulver utover det hele... Men, jeg var flink! Jeg hadde dem begge hjemme. Hver eneste dag, nesten uansett vær, gikk vi på lekeplassen/parken for eldstejenta sin del. Var været dårlig kjørte vi, og da satt jeg gjerne i bilen og ammet mens jeg hadde et øye på eldstejenta. Det hendte jeg måtte hoppe ut av bilen og redde en situasjon, gjerne da med minsten fremdeles hengende i puppen... Har hatt mye moro kan en si. Jeg sprang rundt i leiligheten med minsten på puppen mye en tid. Lukket t.o.m opp døren slik. Var litt flaut den gangen to fullt uniformerte politimenn (flotte karer) ringte på og skulle spørre etter en adresse i nabolaget.... Et annet bittelite minus (men ikke verdens undergang selvsagt) var at jeg ikke klarte å bevare melken så lenge. Det var nok litt travelt. Jeg gjorde mitt beste og ammet fullt i 2 md, og delvis til 6 md før det var slutt. Men, dette er bare småting. Alt i alt gikk/går det veldig bra, og kan tro de har mye glede av hverandre nå. De er fantastisk glad i hverandre... og nå når jeg også har fått 3. jenta... jeg er verdens heldigste (jeg også)......

Du har helt rett. Vi er fantastisk rike! Stor klem ML

[benja2]

Synes dagene springer av sted, så i dag var jeg på loftet å henta ned str 56 og str 62 Ble mange minner, ikke lenge siden lille skatten brukte akkurat de klærne. Utolig hvor fort tiden løper av sted. Gleder meg så, og håper alt går etter boka

[benja2]

Er inne å leser det jeg skrev for over 1 år siden, og minnene strømmet på Synes nesten jeg kjente spark i magen, men det var bare fantomspark Og lille mini er faktisk snart 9 mnd

[B30]

Hei Benja og alle dere andre.

Dette var en fantastisk fin tråd. Jeg sitter her med tårer i øynene mens jeg leser. Jeg ønsker meg også en stor barneflokk, men det var ikke slik det skulle bli hos oss. Vi har vært så heldige at vi har fått vår lille mini, og kanskje blir det ikke fler. Jeg er uansett så takknemlig for at jeg fikk oppleve det en gang i livet i alle fall.

Du må oppdatere litt innimellom om hvordan livet som 5-barns mamma er

[benja2]

Hei Benja og alle dere andre.

Dette var en fantastisk fin tråd. Jeg sitter her med tårer i øynene mens jeg leser. Jeg ønsker meg også en stor barneflokk, men det var ikke slik det skulle bli hos oss. Vi har vært så heldige at vi har fått vår lille mini, og kanskje blir det ikke fler. Jeg er uansett så takknemlig for at jeg fikk oppleve det en gang i livet i alle fall.

Du må oppdatere litt innimellom om hvordan livet som 5-barns mamma er

Livet som 5 barnsmamma er fantastisk, og jeg føler meg så heldig og så velsignet som har fått lov å bli mamma til så mange.
Det er masse arbeid, masse bekymringer og masse glede. Man legger bort en del av den man var før, men samtidig så er dette en fantastisk del av livet.

Da jeg var ung å fikk de store tenkte jeg ofte at de måtte bli stor fort, slik at man kunne delta i livet som før man fikk barn med venner, sosiale aktiviteter, ifht jobb og karriere. Denne tanken er helt borte, nå tenker man at man må holde de små leeeeeeenge, huske de små og store øyeblikk og ta de med seg. En liten forskjell kan man si

Månedene siden lille Albert kom har sprunget av sted. I dag er han en aktiv krabat på 9 og en halv mnd som leker og ler, krever og gir. Ja hjertet mitt smelter bare jeg tenker på det. Og det aller verste er at jeg godt kunne tenke meg en til

Når de er blitt stor slik som min datter da deler man ting på en annen måte. Vi snakker om kjærester, om hva hun skal bli, bo og hvordan hun har det, man er mamma på en annen måte, men likevel så husker jeg enda det lille knøttet som lå å pludret på gulvet, som sprang over gulvet, som ble større og større. Kjærligheten man føler for hver og en av dem er unik og er dedikert dem på hvert sitt vis.
Kan ikke si annet enn at en stor barneflokk er å anbefale, for de som er i den situasjon at de kan få.....

[lillife]

Fikk nr 5 nå i september og er utrolig glad for at vi valgte å gå for dette barnet. Selve svangerskapet var stressende, siden vi var mere engstelige denne gangen for at det kunne gå galt på flere vis. Heldigvis har alt gått bra og jeg er faktisk ikke fremmed for å gi ham et søsken som vil være nær ham i alder, så fremt det lar seg gjøre fysisk. Har dessverre ikke å lang tid på å bestemme meg, siden jeg ble 40 i sommer. Koser meg utrolig masse med attpåklatten vår